Yunnan
| Yunnan | |||
|---|---|---|---|
| 云南省 | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Folkerepublikken Kina | ||
| Status | Provins | ||
| Hovedstad | Kunming | ||
| Tidssone | UTC+8 | ||
| Areal | 436 200 km² | ||
| Befolkning | 45 966 766 (2010[1]) | ||
| Bef.tetthet | 105,38 innb./km² | ||
| Etniske grupper | Han (67 %) Yi (11 %) Bai (3,6 %) Hani (3,4 %) Zhuang (2,7 %) Dai (2,7 %) Miao (2,5 %) Hui (1,5 %) Tibetanere (0,3 %) De'ang (0,19 %) | ||
| Språk | Buyuan Jinuo, Youle Jinuo, Southern Bai, Central Bai, Kaduo, u, Katso, standard kinesisk, Mang, Sani, Qabiao, A-Hmao, Wa, Iu Mien, Muda, Micha, Axi, Azha, Moji, Azhe, Tai Ya, Muzi, Pa-Hng, Blang, Bumang, Naluo, Zokhuo, Dai Zhuang, Paha, Bit, Sangkong, Phupha, Enu, Zauzou, Pholo, Phola, Ache Yi, Samatao, Samei, Gepo, Bugan, Awu Yi, Hlersu, Sui, Sanie, Hu, Tai Hongjin, Sonaga, Tai Dón, Man Met, Tholo, Thopho, Khlula, Aluo, Kathu, Akeu, Kon Keu, Kua-nsi, Kuan, Kuamasi, Hmong, Bolyu, Lashi, Lang'e, Lawu, Lamu, Lama Bai, Buyei, Pa Di, Lolopo, Nusu, Lisu, Derung, Limi, Tai Dam, Lachi, Bu-Nao, Mili, Achang, Lavu, Akha, Khams Tibetan, Zaiwa, Laomian, Honi, Piyo, Pela, Lahu, Lipo, Hani, mandarin, Tai Nüa, Tai Lü, Khmu, Jingpho, Nuosu, Awa, Langnian Buyang, Northern Pumi, Hmong Njua, Hmong Daw, Southern Pumi, Parauk, Red Gelao, Yerong, White Gelao, Alugu, Panyi Bai, Southern Lolopo, Lopi, Wusa Nasu, Xishanba Lalo, Nisi, Dongshanba Lalo, Eastern Lalu, Western Lalu, Rumai Palaung, E'ma Buyang, Ayizi, Narua, Northern Nisu, Wumeng Nasu, Lahu Shi, Hmong Shua, Wuding-Luquan Yi, Eastern Nisu, Chesu, Kemiehua, Alo Phola, Phala, Ani Phowa, Northwestern Nisu, Phupa, Phuza, Qila Muji, Northern Muji, Southern Muji, Southern Nisu, Southwestern Nisu, Bokha, Labo Phowa, Horned Miao, Hlepho Phowa, Phuma  | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart | |||
 Yunnan 25°02′58″N 102°42′32″Ø | |||
.svg)
Yunnan (forenklet kinesisk: 云南; tradisjonell kinesisk: 雲南; pinyin: Yúnnán) er en provins i Kina. Den har et areal på 436 200 km² og totalt 43 330 000 innbyggere (2003). Kinesisk enkelttegnsforkortelse er 滇 for Dian.
Provinshovedstad er Kunming.
Ailaofjellene ligger i provinsen.
Provinsen er berømt for sitt enorme mangfold av planter, og mange hageplanter ble opprinnelig hentet herfra.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Om lag 109 f.Kr. klarte Han-Kina å underkaste seg de lokale makthavere i det som er blitt til Yunnan, slik at området ble løst tilknyttet Kina. Arkeologiske utgravninger foretatt i 1950-årene i Shizhaishan har avdekket betydelige funn som gjør at man har fått stadig tydeligere bilder av særlig Dianriket i Yunnan. Ifølge kinesiske kilder (Sima Qian) begynte Dian-staten med Chu-generalen Zhuang Qiao som slo seg ned i det østlige Yunnan og grunnla et kongerike der (mot slutten av 300-tallet f.Kr.). Rundt 109 f.Kr. ble Dian-riket etter et felttog knyttet til Han-Kina, og den beseirede kongen, som nå var i Han-rikets tjeneste, fikk tittel, segl og militærhjelp som tillot ham i stor grad å kontrollere omliggende stammefolk. Analogt til dette ble kommanderiet Yizhou opprettet.
Etter Han-dynastiets fall vekslet kinesere og diverse lokale lederskikkelser på herredømmet over området. Kinesisk klassisk litteratur forteller om den kinesiske folkehelten Zhuge Liang (181-234, som representerte Shu Han) og hans motpart Menghuos mange bedrifter, men i virkeligheten var det kinesiske herredømme snarere indirekte og svakt. På denne tiden, det vil si de tre rikers tid og etterpå, fant det sted en rekke migrasjonsbølger, fortrinnsvis nordfra og inn i Yunnan, ettersom det der var mulig å bryte ny jord.
Med Kinas gjenforening under Sui- og Tang-dynastiene ble det kinesiske trykket på dagens Yunnan vesentlig større. Det kinesiske keiserhoff ville blant annet ha sterkere kontroll med Kinas handel med India, og sendte tropper mot befolkningsgruppen cuan og klarte å få de lokale småfyrstene til å underkaste seg. I 621 opprettet man et prefektur i Yunnan, men den kinesiske kontrollen vedvarte bare frem til 750. I 730-årene klarte nemlig småfyrsten Pilugoe å rydde av veien sine rivaler under en bankett. Han grunnla så kongeriket Nanzhao, en flernasjonal statsdannelse. Med ryggdekning fra Tibet klarte Nanzhao å stå seg militært i 750 mot Tang-Kina. På 800-tallet behersket Nanzhao tidvis nokså store områder av det som nå er Burma, Thailand, Vietnam og Sichuan. Etter en rekke dynastiskifter klarte Duan Siping (fra baifolket) å nygrunnlegge staten som kongeriket Dali.
Denne statens uavhengighet varte til 1253/4, da mongolene under fyrst Kubilai erobret hovedstaden Dali – angivelig med minimale blodsutgydelser. Den nedkjempede kongen ble gjeninnsatt som vasall. I 1274 kom med Sayyid Ajall også en sivil guvernør til Yunnan, Dette markerte ikke bare områdets endelige innlemmelse i Kina, men innledet også en effektiv islamsk misjon.
Etter mongolene ble styrket som makthavere i Kina på 1300-tallet forble Yunnan til å begynne med rolig og ble latt i fred. Det var først i 1382 at Ming-styrkene rykket inn, og den lokale mongolerprinsen Basalawarmi begikk selvmord. Som del av Ming-dynastiets stabilisering av sitt overherredømme forflyttet de mot slutten av 1300-tallet flere millioner uønskede kinesiske elementer fra områdene rundt Nanjing til Yunnan, særlig til Kunming. Med opprettelsen av militærkolonier (tuntian) steg den kinesiske befolkningsandelen raskt. Kineserne foretrakk dalene og slettene, slik at de lokale folkeslagene ble nødt til å trekke opp i fjellstrøkene. Men ikke desto mindre forble den sørlige delen av provinsen relativt autonom – se Sipsongpanna.
Etter at keiseren for det sørlige Ming ble styrtet av Qing-dynastiet brøt den seierrike generalen Wu Sangui i Kunming med Ming-herskerne og opprettet et slags eget kongerike. Det ble ikke innlemmet i Kina igjen før i 1681.
På 1800-tallet ble keiserriket Kina rammet av en rekke indre kriger og uroligheter, slik også Yunnan. I Yunnan fant det sted muslimske opprør i 1818 og 1834–40. Samtidig som Taipingopprøret herjet lenger øst i riket, brøt dei 1853 ut et særlig omfattende kinesermuslimsk opprør, Panthayopprøret. Blant opprørerne vokste en viss Du Wenxiu seg sterk; han regjerte som sultan i Dali, og sendte også en diplomatisk representant til Storbritannia. Men opprørerne klarte ikke å holde på Kunming, og i 1872 ble Yunnan atter innlemmet i Kina av de keiserlige styrker. Én million mennesker omkom i dette opprøret.[2] Men provinsen forble urolig i flere tiår etter det.
I 1894 reiste George Ernest Morisson, en australsk korrespondent for Times, fra Beijing og til det britiskkontrollerte Burma, og veien førte ham gjennom Yunnan. Hans bok[3] beskriver hans inntrykk i stor detalj.
Etter keiserrikets fall i 1911 og den kinesiske sentralmaktens sammenbrudd, var det i lengre tid forskjellige krigsherrer som styrte i Yunnan. Rundt 1920 dominerte Tang Chi-yao Yunnan, rundt 1926 kontrollerte han også naboprovinsen Guizhou. I Guizhou kom riktignok 1935 Kuomintangregjeringen til makt, men Yunnan Yunnan forble dominert av den regionale generalen Lung Yun frem til 1945, til tross for den strategisk viktige Burmaveien.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Yunnan er delt inn i 16 enheter på prefekturnivå (8 byprefekturer og 8 autonome prefekturer).
| Kart | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
| # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Administrativt sentrum | Type | ||
| 1 | Kunming | 昆明市 | Kūnmíng Shì | Panlong | Byprefektur | ||
| 2 | Qujing | 曲靖市 | Qǔjìng Shì | Qilin | Byprefektur | ||
| 3 | Yuxi | 玉溪市 | Yùxī Shì | Hongta | Byprefektur | ||
| 4 | Baoshan | 保山市 | Bǎoshān Shì | Longyang | Byprefektur | ||
| 5 | Zhaotong | 昭通市 | Zhāotōng Shì | Zhaoyang | Byprefektur | ||
| 6 | Lijiang | 丽江市 | Lìjiāng Shì | Gucheng | Byprefektur | ||
| 7 | Pu'er | 普洱市 | Pǔ'ěr Shì | Simao | Byprefektur | ||
| 8 | Lincang | 临沧市 | Líncāng Shì | Linxiang | Byprefektur | ||
| 9 | Dehong (For daiene og jingpoene) |
德宏傣族 景颇族自治州 |
Déhóng Dǎizú Jǐngpōzú Zìzhìzhōu |
Mang | Autonomt prefektur | ||
| 10 | Nujiang (For lisuene) | 怒江傈僳族 自治州 |
Nùjiāng Lìsùzú Zìzhìzhōu |
Lushui | Autonomt prefektur | ||
| 11 | Diqing (For tibetanerne) | 迪庆藏族 自治州 |
Díqìng Zàngzú Zìzhìzhōu |
Shangri-La | Autonomt prefektur | ||
| 12 | Dali (For baiene) | 大理白族 自治州 |
Dàlǐ Báizú Zìzhìzhōu |
Dali | Autonomt prefektur | ||
| 13 | Chuxiong (For yiene) | 楚雄彝族 自治州 |
Chǔxióng Yízú Zìzhìzhōu |
Chuxiong | Autonomt prefektur | ||
| 14 | Honghe (For haniene og yiene) |
红河哈尼族 彝族自治州 |
Hónghé Hānízú Yízú Zìzhìzhōu |
Mengzi | Autonomt prefektur | ||
| 15 | Wenshan (For zhuangene og miaoene) |
文山壮族 苗族自治州 |
Wénshān Zhuàngzú Miáozú Zìzhìzhōu |
Wenshan | Autonomt prefektur | ||
| 16 | Xishuangbanna (For daiene | 西双版纳傣族 自治州 |
Xīshuāngbǎnnà Dǎizú Zìzhìzhōu |
Jinghong | Autonomt prefektur | ||
Disse 16 enhetene på prefekturnivå er delt inn i 129 enheter på fylkesnivå (12 distrikter, 9 byfylker, 79 fylker og 29 autonome fylker). Disse er igjen delt inn i 1455 enheter på kommunenivå (567 bykommuner, 677 kommuner, 155 etniske kommuner og 56 subdistrikter).
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China: Provinces and Major Cities Citypopulation.de
- ^ Günter Kettermann: Atlas zur Geschichte des Islam, s. 127. Darmstadt 2001
- ^ An Australian in China
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (zh-Hans) Offisielt nettsted
- (en) Yunnan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 云南 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| Provinser |  | |
|---|---|---|
| Autonome regioner | ||
| Byprovinser | ||
| Spesielle administrative regioner | ||