Få plater med samme grad av dristighet, innovasjon og angst har truffet den popkulturelle nerven like godt som OK Computer. Ikke bare utforsket denne perlen av et album nye og uoppdagede territorier i rockelandskapet, men platen satte også ord på den økende interessen – og bekymringen – for teknologiske fremskritt. Gjennom et dusin låter om redsel og tomhet uttrykker Thom Yorke at han føler seg så fremmedgjort av samfunnet rundt seg at han lengter etter å bli bortført av romvesener, sånn at han kanskje kan få se verden slik han ønsker å se den. Den dekonstruerte rockesounden med hint av klassisk musikk skapte ett av kunstformens mest radikale og uforglemmelige uttrykk gjennom tidene, og låtene fortsetter å fascinere og vekke uro den dag i dag. Til tross for de dystopiske tekstene er OK Computer til sjuende og sist et håpefullt album – en urokkelig tro på at vi ikke kommer til å miste det gode i oss under den ustoppelige teknologiske frammarsjen vår. Og platens siste låt, «The Tourist», avsluttes med et enkelt botemiddel mot det svimlende høye tempoet i samfunnet: ordene «idiot, slow down». I tiårene som har gått siden OK Computer ble lansert og Radiohead ble kronet til rockens nye flaggbærere, har isolasjon bare blitt et økende samfunnsproblem. Men svaret – og håpet – er fortsatt det samme.