Energiteknikk

Akershus Energi Varme går til Sverige for å hente sin nye sjef - eller strengt tatt Norske Skog Saugbrugs AS i Halden. Utfordringene for fjernvarmen står i kø, ikke minst med stadig høyere priser på biomasse, men Patrik Axelsson ser et stort potensial i næringen. Det kan du lese mer om her 👇

Ringvirkningene av fornbyarnæringen er store, viser Fornybar Norge i en rapport som legges fram i dag. Næringen selv sysselsetter litt over 17.000 ansatte, mens den sysselsetter ytterligere 43.000 ansatte i tilliggende næringer i privat sektor. Tallene er basert på en ringvirkningsanalyse fra Vista Analyse. Samtidig viser rapporten at det pløyes milliarder av kroner inn i offentlige budsjetter fra næringen. I 2022 førte de høye strømprisene at beløpet var hele 150 milliarder. Til sammenligning ble det offentlige tilført 83 milliarder fra fornybarnæringen i 2018. Les mer om saken her 👇

Hvor mye er for dyrt når det gjelder investeringer i kraftnettet? Spørsmålet er veldig aktuelt for Linea på Helgeland, som nå vurderer å ikke rette opp sjøkabelbruddet som gjør at øya Gåsvær har vært uten strøm siden midten av november. For det bor jo ingen på øya - og det stort sett bare "folk i husan" om sommeren, i de rundt 30 fritidsboligene der. Er det da verdt å bruke rundt 15 millioner på ny sjøkabel og enda litt til på nødvendig vedlikehold av selve nettet på den værutsatte øya? For prisen er det jo alle Lineas kunder som må betale gjennom nettleia - som allerede kommer til å øke neste år (og sannsynligvis skal videre opp de kommende årene). Denne typen dilemmaer er ikke helt ukjent andre steder i landet, heller. For kraftnettet er jo et spleiselag, finansiert gjennom nettleia, hvor de som "koster lite" er med å betale regninga for "dem som koster mye". Samtidig har nettselskapene et samfunnsoppdrag, hvor det å sikre forsyning til kunder som trenger strøm er helt på toppen av lista. På Gåsvær har strømkundene lenge visst at de kan miste forsyningen for land, for allerede i 2016 fikk nettselskapet et fritaksvedtak fra NVE, som innebærer at forsyningen kan kuttes hvis kostnadene blir for store. Likevel har Linea fortsatt å rette feil – og til og med reparert den gamle kabelen en gang tidligere. Men nå kan det bli slutt, sier Frode Dorp i Linea. Se sak i Energiteknikk her 👇

Mye nettstoff fra oss denne uka, men aller mest lest ble saken om Kraftkvinnene, som publiserte lista med rekordmange nominasjoner til årets pris. Ellers har vi skrevet mye om beredskap, hvor intervjuet med Eldri Holo i Norges vassdrags- og energidirektorat havnet på topplista. Det gjorde også Kristin Aadland i BKK sitt utspill på nettkonferansen til Fornybar Norge om unntak for KILE-kostnader, hvor Roar Amundsveen fra Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) lovet en spørreundersøkelse om saken. På samme konferanse var Peer Olav Østli fra Statnett SF som vi snakket med om tilknytning på vilkår til stor interesse blant våre lesere. Mye interesse vakte også nyheten om at NVE ikke vil stille krav til resirkulering av turbinblader, noe vindkraftbransjen selv har etterlyst. NVE-statistikk om at kraftkonsesjons-tallene har stupt til rekordlave nivåer de siste årene suste også inn på topplista, sammen med kronikken om forenklede anleggsbidragsregler som Astrid Hilde i Glitre Nett skrev i vår #energimeninger-spalte. God lesning!

Frustrasjonen er høy i småkraftnæringen på grunn av det de opplever som manglende prioriteringer i konsesjonsskøen i Norges vassdrags- og energidirektorat. At energiminister Terje Aasland synes det er bra med mange i køen, fordi det betyr stor aktivitet, samtidig som han mener stor vannkraft bør prioriteres, som vi i Energiteknikk har skrevet om nylig, hjelper ikke på frustrasjonen. Når i tillegg tallene for realiserte GWh fra vedtatte konsesjoner de siste årene ligger på et bunnivå, gir det et ekstra baktepper for dem som ikke får satt i gang sine småkraftprosjekter. Under her kan du lese et innlegg om alt dette i vår #energimeninger-spalte fra spesialrådgiver Øystein Grundt i SMÅKRAFTFORENINGA, med ganske kraftig kost. Han er blant annet bekymret for følgene for den norske leverandørkjeden til småkraften. Så venter vi spent på hva, og om, NVE-sjef Kjetil Lund vil svare.

Knut Lockert i Distriktsenergi kommer ned fra gjerdet og sier for første gang høyt det mange har visket om i krokene en stund - at nettselskapenes krigsberedskap må kunne finansieres utenfor den vanlige inntektserammereguleringen. I takt med grufulle bilder fra Ukraina, hvor Russland helt bevisst bomber energi-infrastruktur, har debatten om finansiering (og organisering) av krigsberedskap blitt både mer alvorlig og intens blant nettselskapene. Så langt har det vært lite vilje å spore i Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) til å endre på finansieringsmodellen. For alle nettselskaper er pålagt å ha tilstrekkelig beredskap, og dermed bruke penger på det, noe som i teorien ikke ville påvirke lønnsomhetskravene i reguleringen. Men så er det ikke akkurat sånn det fungerer for mange. Isteden blir det et "Norgesmesterskap i å bruke lite penger", som en representant for et lite nettselskap formulerte det nylig, siden man blir premiert for å holde kostnaden lavere enn de andre. Det blir interesssant å se hva slags respons Lockert får hos myndighetene - og også av de andre i næringen. Fornybar Norge har for eksempel så langt bare støtte en diskusjon, men vært veldig tydelige om at de ikke har landet noen konklusjon. Energiteknikks intervju med Lockert kan du lese under her 👇

Hvor god er krigsberedskapen til landets nettselskaper? Temaet er blitt skremmende aktuelt den siste tiden og favner vidt. Men en det er også en sidedebatt om hvordan selve beredskapen skal organiseres. Både Eldri Holo i Norges vassdrags- og energidirektorat og BKK-sjef Kristin Aadland har kommet med interessante utspill hos oss i Energiteknikk i det siste, som også har belyst forholdet mellom store og små nettselskap når det gjelder beredskap. Holo påpeker blant annet at beredskapsforskriften i dag i praksis åpner for at store, regionale nettselskap kan, gjennom en kraftforsyningsdistriktsjef (KDS) utnevnt av NVE, og hvis NVE mener det er nødvendig, pålegge små nettselskap beredskapstiltak. Uten at akkurat det er situasjonen nå. Denne diskusjonen får uansett Havnett-sjef Håvard Singlestad og Distriktsenergis Knut Lockert til reagere sterkt. – Jeg ser ingen grunn til vi ikke kan håndtere krigsberedskap like godt som andre, sier Singelstad. Som du kan lese mer om i Øyvind Lies sak her 👇

BKK-sjef Kristin Aadland kom med et svært konkret forslag til hvordan Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) kan bidra til bedre utnyttelse av kapasiteten i nettet på Fornybar Norges nettkonferanse onsdag - ingen KILE-kostnad de første 20 minuttene. Det vil oppmuntre til nettselskapene til å ta litt høyere risiko i drift av nettet, noe som kan øke kapasiteten. I dag driftes det for konservativt, argumenterte hun. Roar Amundsveen i Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) kunne selvsagt ikke svare Aadland på direkten i den etterfølgende debatten, men vil vil sende ut en spørreundersøkelse om saken. Det er åpenbart behov for å "riste litt" i inntektsrammereguleringen fra flere hold, noe vi i Energiteknikk har skrevet flere saker om. Aadlands tjueminuttersforslag og Amudsveens svar kan du lese mer om under her.

Å unngå risikable situasjoner og at ansatte skader seg på jobb er stort sett helt på toppen av lista for ansvarlige arbeidsgivere. Derfor er det alltid interessant når HMS-rådgiver Anne-Mette Aasheim i Fornybar Norge legger fram tall for tingens tilstand i fornybarnæringen på foreningens nettkonferanse, som hun gjorde i Drammen i går. Ifjor skrev vi i Energiteknikk om hvordan lærlingene, altså de minst erfarne i bransjen, var overrepresentert på skadestatistikken. Noe som åpenbart fikk alarmen til å gå. For nå er grep tatt og situasjonen bedret. Samtidig økte antallet hendelser totalt sett, noe som burde gjort Aasheim bekymret. Men det er hun ikke! Og grunnen er at næringen, ifølge HMS-Aasheim, jevnt over jobber bedre med HMS nå enn tidligere. Og for lærlingene? Der er det nå utviklet en egen veileder, “Beste praksis for lærlingløp”, som lanseres på nyåret.

Klar for beredskapsdebatt på Fornybar Norges nettkonferanse i Drammen - og vi i Energiteknikk har tatt en prat med Eldri Holo i Norges vassdrags- og energidirektorat om selve beredskapsforskiften. Den ble laget etter krigen, tydelig preget av alvoret som en verdenskrigen representerte, og er fortsatt preget av det, men likevel endret i takt med utviklingen fram til i dag. Men nå varsler Holo at det kan komme endringer - og verden rundt oss forklarer hvorfor. Beredskap i kraftnettet handler ikke lenger først og fremst om å håndtere ekstremvær og ulykker - men også muligheten for at noen vil slå ut den ekstremt viktige energiforsyningen som kraftnettet er. Les intervjuet med Holo her 👇 https://lnkd.in/d2WRnuGi