Enova SF

🚜👷🚧🏗️ PÅ VEI MOT UTSLIPPSFRI BYGGEPLASSER 🚜👷🚧🏗️ Årets siste tildeling for utslippsfrie anleggsmaskiner er nå klar, og vi gir 96 millioner kroner i støtte til 106 maskiner. Disse er fordelt på små og store batteridrevne gravemaskiner, store kabeldrevne gravemaskiner, og hjullastere. Totalt i år er det tildelt 254 millioner kroner til 296 anleggsmaskiner. Håpet er at alle som har fått støtte, nå gjennomfører investeringene i elektriske maskiner, og dermed bidrar til reduserte utslipp fra bygg- og anleggsbransjen. – Vi skulle gjerne sett at en større andel av solgte gravemaskiner og hjullastere var utslippsfrie, men det er likevel gledelig å se at søknadsinngangen har vært stabil i et utfordrende år for bransjen, sier Marie Tranaas Skjærvik, som er leder for landtransport i Enova. Dette støtteprogrammet fortsetter også på nyåret, med neste søknadsfrist 14. februar.

Artig dag på jobben i går. Elkem og partnere står på får å utvikle nye metoder for å fremstille metaller uten utslipp av CO2. Selv om dette er lange løp, er det håp at de en dag vil lykkes med denne teknologien. Enova støtter Elkem i denne teknologiutviklingen. Spennende dag på Fiskå i Kristiansand når vi fikk se deler av det nye testanlegget for den nye teknologien.

I dag har jeg vært utenfor komfortsonen!🌊 Var rask til å si ja når jeg ble spurt om å være med på podkastinnspilling med Kantega og Europower, men angret fort😅 Men det gikk som en lek, og Chul Christian Aamodt loset meg og Kristin Wulff igjennom en samtale om produktorientering og tverrfaglige team på stødig vis. Hvis du er nysgjerrig Enova SF sine erfaringer med #produktorientering, kan du lytte til episoden her: https://lnkd.in/gwDj6UeB

🚛 92 tunge nullutslippskjøretøy får nå støtte! 🚛 Enova støtter hele 92 elektriske kjøretøy, fordelt på nesten alle kjøretøykategorier (lastebil med lukket godsrom, trekkbil, lastebil med plan, og så videre). Total har Enova så langt innvilga støtte til 607 tunge nullutslippskjøretøy på dette støtteprogrammet. – Det er positivt å se at mange transportaktører i dag velger å satse på nullutslippskjøretøy, og det har skjedd mye på kort tid. Vi trenger ikke gå lengre tilbake enn til 2021 hvor andelen av førstegangsregistrerte nullutslippskjøretøy i Norge bare var 1 %. Så langt i år er den 12 %. Det er en god utvikling på kun tre år, sier Marie Tranaas Skjærvik, som er leder for landtransport i Enova. Mange norske lastebileiere har vært tidlig ute, tatt risiko og investert i både ladere og nullutslippskjøretøy. De har i tillegg lært seg om både lading og god drift av kjøretøyene. Dette har vært mulig takket være den betydelige jobben som kjøretøyprodusentene har gjort med å utvikle ny batteriteknologi, ladeløsninger og framdriftssystem. Vi står nå overfor en kraftig oppskalering for det grønne skiftet hos batteriprodusenter, bilprodusenter, påbyggere og lastebiloperatører. Hele verdikjeden må klaffe for å kunne levere flere og billigere kjøretøy. – Dette kan være like krevende som å utvikle selve teknologien. Det kan bli noen humper på veien, men vi er godt på vei med en transportbransje som er i ferd med å omstille seg til utslippsfrie alternativer, avslutter Marie. Norges Lastebileier-Forbund Grønt Landtransportprogram Miljøstiftelsen ZERO Norsk elbilforening Arnt-Gunnar Lium

🍀Det er store muligheter for norske klimaprosjekter i EU! 📰 Les mer om EUs Innovasjonsfond og støtten Enova SF tilbyr norske søkere, i intervjuet jeg nettopp gjorde med TU! I den siste utlysningen fikk 8 norske prosjekt tildelt totalt 484 millioner euro. Ta kontakt med meg om du har lyst til å finne ut om dette kan passe ditt prosjekt. https://lnkd.in/dC6MACQ9 #InnovationFund

Vi gratulerer Hystar med åpninga av HyPilot! Prosjektet demonstrerer ny teknologi for elektrolyse av hydrogen, altså produksjon av hydrogen fra kraft. Dette er et skikkelig norsk teknologieventyr, som er støtta gjennom en rekke prosjekter i Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer for utvikling av kjerneteknologien, før SINTEF tok teknologien ut i eget selskap. Kort etter dette fikk de støtte av Enova til første industrielle pilot, som de har gjennomført med viktige industrielle partnere: Equinor, Yara Clean Ammonia, Gassco AS og ABB. For noen uker siden mottok de rundt 300 millioner kroner fra EUs innovasjonsfond for å bygge den første produksjonslinja på Høvik, der de skal produsere elektrolysører. Så siste kapittel i eventyret er forhåpentligvis ikke skrevet enda!

Trenger vi arkitektur og arkitekter?   I dag har Den norske dataforening (DND) sin ARK 24-konferanse satt fokus på modernisering av arkitektur og systemer. Flere av de første innleggene slo fast at det er behov for arkitektur. Men hva med arkitekten? Hva er dennes rolle i møte med nye måter å organisere arbeid på?   Et ansvar som ble trukket frem av flere var helhet. Og kanskje spesielt helhet i bredden. Team har behov for å se seg i et større målbilde. Det er ikke nok å sette retning og håpe at resten ordner seg. Hvis målet er å frakte folk fra Oslo til Trondheim, er det greit å også vite om du skal bygge vei, bane eller flyplass. Og det teamene gjør må henge sammen.   Behovet for kommunikasjon mellom team påvirker deres evne til å produsere. Flere å kommunisere med, betyr økt kompleksitet. En team-inndeling i samsvar med en målarkitektur er derfor et virkemiddel for å gi teamene fokus og fart. Conway sier at team vil gjenskape de kommunikasjons-strukturene som finnes. Det blir derfor viktig å fasilitere for kommunikasjon med de som bør snakke sammen.   Kommunikasjon handler også om ordene vi bruker. Et felles språk forenkler kommunikasjon mellom både mennesker og maskiner. Informasjonsarkitektens rolle er å bidra til å etablere og forankre dette felles språket i organisasjonen og løsningene som utvikles. Mangel på omforent språk skaper misforståelser og oversettelser som driver kompleksitet i løsninger, og dermed også redusert endringsevnen.   Arkitektene trenger å kunne legge til rette for beslutninger, veilede, gi råd og følge opp konsekvensene av dem. De må legge til rette for informasjonsdeling mellom team og bidra til at de jobber mot et samme målet.   I den avsluttende paneldebatten, hvor mange hadde holdt innlegge også tidligere, ble det unisont slått fast at det fortsatt også er behov for arkitekten.   Takk til David Skogan, resten av programkomiteen og foredragsholdere for solid innsats! 

Takk for en lærerik og inspirerende dag på avslutningskonferansen til NCCS: Norwegian CCS Research Centre! Mye viktig kunnskap har blitt skapt gjennom 8 år med forskning. 1. januar går startskuddet for det nye forskningssenteret gigaCCS. 8 nye år med forsking for å akselerere utviklingen av CCS i gigatonnskala mot år 2050. Dette er en fantastisk mulighet til å angripe barrierene i verdikjeden.   Om CCS skal være en bærekraftig løsning må samfunnet og enkeltmennesket ha betalingsevne til å kjøpe energi, produkter og tjenester. For når alt kommer til alt er det sluttbrukeren som må ta regningen. Globalt handler dette primært om betalingsevne, ikke betalingsvilje. Og høye alternativkostnader er nok ikke løsningen alene. CCS er et avfallsproblem. Og det vil medføre merkostnader. Vi må gjøre alt vi kan for at disse blir så lave som mulig. Dette håper og tror jeg gigaCCS vil bidra til. Gratulerer med NCCS og lykke til med gigaCCS! #CCS #CCUS #H2 #Hydrogen Enova SF

❗𝐒𝐭ø𝐭𝐭𝐞𝐩𝐫𝐨𝐠𝐫𝐚𝐦𝐦𝐞𝐭 «𝐁𝐞𝐝𝐫𝐢𝐟𝐭𝐬𝐥𝐚𝐝𝐢𝐧𝐠 𝐟𝐨𝐫 𝐭𝐮𝐧𝐠𝐞 𝐤𝐣ø𝐫𝐞𝐭ø𝐲» 𝐚𝐯𝐬𝐥𝐮𝐭𝐭𝐞s → 𝐄𝐧𝐨𝐯𝐚 𝐬𝐚𝐭𝐬𝐞𝐫 𝐯𝐢𝐝𝐞𝐫𝐞 𝐦𝐨𝐭 𝐧𝐮𝐥𝐥𝐮𝐭𝐬𝐥𝐢𝐩𝐩❗ På mandag ble den siste tildelingsrunden klar, der vi ga 260 millioner til 697 nye ladepunkter for små og store bedrifter. Det markerte slutten på akkurat dette programmet, som ble lansert i desember 2022, med planlagt varighet på to år. Siden den gang har vi støtta 1815 ladepunkter, eller såkalte hjemmeladere for bedrifter, spredt over hele landet. Nå fortsetter vi satsinga på tungbilsektoren gjennom støtteprogrammene «Tunge nullutslippskjøretøy» og «Underveislading for tunge kjøretøy». Mengden transporttjenester kommer bare til å øke i årene som kommer, og Enovas mål er derfor å få flere nullutslippskjøretøy ut på veiene. – Vi skrur nå satsinga videre, for å få flere tunge nullutslippskjøretøy ut på de norske veiene, sier Marie Tranaas Skjærvik, leder for landtransport i Enova. Tungtransporten står for store klimagassutslipp. I 2022 var utslippene fra tunge kjøretøy litt over tre millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette tilsvarer omtrent 34 prosent av de totale utslippene fra veitrafikken. De siste årene har det vært en god utvikling i antallet registrerte utslippsfrie lastebiler. I 2020 ble det registrert 45 utslippsfrie lastebiler. I dag er det registrert 1720 i landet, ifølge tall fra Statens vegvesen. Så langt i år har Enova støtta 631 tunge nullutslippskjøretøy, og mange av disse kommer på veien allerede neste år. – Vi tror at det kommende året vil bli et godt år for tunge elektriske kjøretøy. Både som følge av rask teknologisk utvikling med lengre rekkevidde, men også fordi mange av de offentlige ladestasjonene som Enova har støtta snart vil åpne over store deler av landet, sier Arnt-Gunnar Lium, seniorrådgiver i Enova.

Tåka lå tjukk på Herøya i dag og utsikten fra tårnet hos Yara International var laber. Men sola trengte gjennom skylaget og det er lett å trekke paralleller til omstillingen vi skal gjennom. Jeg har trua på at vi sammen kan finne veien gjennom tåka. Kollegene mine i Enova SF og jeg har hatt lærerike og artige dager i Grenland, og nå ser vi fram til å fortsette på veien mot lavutslippssamfunnet, sammen med industrien. Heidelberg Materials Sement Norge Vianode INEOS Inovyn Norsk Hydro