Havforskningsinstituttet

Havets minste skapninger + kunstig intelligens = FlowCam 👩🔬🔬 Opp gjennom årene har forskerne våre samlet enorme mengder med planktonprøver. Og med maskinlæring og toppmoderne analyseutstyr kan de nå analysere plankton raskere og mer presist enn noen gang. FlowCam fungerer som et bildemikroskop: Forskerne fyller planktonprøven i apparatet, og kameraer tar bilder fra alle vinkler av det som passerer gjennom. Forskeren våre har allerede samlet 10 000 bilder av ulike typer dyreplankton som de bruker til opptrening av kunstig intelligens. Dette datasettet hjelper datamaskinene til å lære seg å identifisere organismene i prøvene. Resultatet? Nøyaktige størrelsesmålinger av flere tusen planktonorganismer per prøve. Og det trengs! Planktonverdenen er enormt variert. Bare blant hoppekreps, én enkelt type dyreplankton, finnes det over 10 000 arter. Alle foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

HI mener at vernet mot fiskeredskap er for svakt. Mest mulig av Giske marine verneområde bør beskyttes både mot taretråling og annen fiskeripåvirkning.

Forureining frå land hamnar til sist i havet, og på toppen kjem klimaendringane:  – Totalkostnaden for havet vert høgare og høgare, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø.

Har løsningen ligget rett utenfor bryggekanten hele tiden?   Blåskjell er nemlig en veldig lovende lokal fôringrediens, skriver tre av forskerne våre i denne kronikken:   👉 Blåskjell kan dyrkes veldig energieffektivt.   👉 De er en veldig god kilde til animalsk protein.   👉 Blåskjell kan produseres lokalt langs hele norskekysten.   👉 De kan produseres i store mengder.

Forskerne våre har sporet 12 genetisk gjenkjennbare sildepopulasjoner. Men populasjonene dukket opp på uventede plasser. – Vi oppdaget at sildepopulasjonene befant seg i andre områder enn vi hadde forventet, og utenfor områdene hvor vi vanligvis forvalter disse sildepopulasjoner, sier forsker Florian Berg. Les mer: https://lnkd.in/exijQDhv

Det er ikke ofte forskerne våre kan se sitt eget kontorvindu mens de jobber på dekk.   Men det kunne de under fjorårets krabbetokt på Vestlandet. Nå er resultatene klare.

Studenter fra Universitetet i Agder (UiA) besøkte forskningsstasjonen vår i Flødevigen som en del av kurset «Marin bevaringsbiologi». Under strålende sol fikk studentene prøve seg som marinbiologer. De trakk teiner både innenfor og utenfor hummerfredningsområdet, og fikk se selv forskjellene mellom hummerne fra de ulike områdene. 🦞🌞 På forskningsstasjonen har vi nemlig et hummerreservat rett utenfor døren. I dette området er det mye mer hummer enn i områder med fiske, og hummeren er betydelig større. Foto: Havforskningsinstituttet

🦈 1433 pigghå. 🚢 319 stasjonar, frå Egersund til Rørvik. 📏 120 centimeter frå snutetipp til halefinne (om lag) på den lengste pigghåen. 🤝 1 godt samarbeid med Måløy vidaregåande skule. Årets pigghåtokt er vel i hamn. – Pigghåen er både ein datafattig og raudlista art. Men målet er å undersøke om vi på sikt kan etablere ein bestandsindeks ut frå fangstrater i årlege tokt som dette, forklarar havforskar Hector Andrade. Forskarane tek biologiske prøver av alle pigghåane dei får i fangsten, og granskar kvar enkelt nøye. Dei måler lengd, vekt, kjønn, modningsstadium og i gravide hoer tel dei også tal foster. Slik vert databanken om denne haien stadig rikare. Sjå nokre av blinkskota frå årets tokt! 📸: Ingrid Marie Bruvold / HI

Noen av våre fremste forskere var denne uken i Brussel for å presentere det aller nyeste innen norsk havforskning. Takk til alle som bidro til et vellykket arrangement – ikke minst Vest-Norges Brusselkontor / West Norway Office! 🌍🌊 Maris Stulgis Frode Bendiksen Vikebo Mette Skern-Mauritzen Aasim M. Ali Amund Maage Øivind Bergh Even Moland Norges delegasjon til EU Foto: Evan Moland/HI

Har du hørt om «the Blob»? Hvis ikke, er du langt fra alene.🥵 Det var en marine hetebølge i Stillehavet som varte i hele 700 dager. – Det uformelle navnet passer dårlig til de alvorlige konsekvensene, sier havforsker Mette Skern-Mauritzen. Nå jobber havforskere med å finne ut om det går an å forutsi slike hetebølger – som den som faktisk pågår i Barentshavet akkurat nå. Bjerknes Centre for Climate Research