Da jeg fikk vite at jeg skulle bli far, så dukket det opp forestillinger om fremtiden. Jeg så for meg at jeg skulle ha med barna ut på fotballbanen - og vi skulle ha det gøy. Fordi jeg har en enorm interesse for fotball, så var det jo klart at det skulle videreføres! ⚽️🏆
Så kom Matheo. Med null interesse for fotball. Men en helt enorm kroppskontroll.
Litt tilfeldig kom vi over idretten parkour. Hånd i hanske! 🧤
Det falt helt naturlig for Matheo å slenge seg, klatre, hoppe og løpe. Det så helt uanstrengt ut.
Nå er Matheo 6 år og har trent i parkourparken i snart fem av dem.
Hvor vil jeg med dette? 🤔
Jo, som med mine tanker om hvordan det skulle være og hvordan jeg hadde forestilt meg at ting skulle gjøres er ikke nødvendigvis alltid det som er best. 🤷🏼♂️
Vi ser det også med ansatte og kolleger også. Bruk ressursene til det de er gode på. Dyrk det og se at det gir bedre resultater! 🏆
Vi trigges av mestring - og tilstrekkelig utfordring. La oss få de rundt oss inn i flytsonen.👏🏼
PS! Forrige uke landa Matheo frontflip for første gang. Det var full jubel fra Pappa. 🎉