Vestfold fylkeskommunes innlegg

Transcript

Hei og velkommen til fylkestinget p�� 1-2-3. I g��r gjennomf��rte fylkesordf��rer Anne Str��m��y, som jeg sitter her i studio med, et elleve timer langt m��te med 47 saker. F��rste saken p�� sakskartet det var Vestfoldplanen. Hva er det egentlig? Vestfoldplanen er et overordnet styringsdokument som setter retning for hvordan Vestfold skal utvikle seg fremover, og det er i hovedsak tre omr��der som er prioritert. Det ene er utenforskap, som er kanskje Vestfolds st��rste utfordring. Det m�� vi gj��re noe med. Vi hadde et omr��de som er verdiskapning og det �� s��rge for at bedriftene kan etablere seg her, og at vi f��r mer verdiskapning og n��ringsetableringer. Og det siste er hvordan tar vi vare p�� natur og klima? S�� det er de tre hovedretningene som denne planen staker ut. Og s�� er naturligvis premisset for �� lykkes med den utviklingen er samarbeid. S�� det er ogs�� et tema i denne planen. Og apropos samarbeid, s�� skal det n�� p�� h��ring, og da er vi avhengig av at folk kjenner sin bes��kelsestid og benytter seg av den sjansen. Det er h��ringsfrist 1. oktober. Og s�� skal vi i gang med videre behandling inn mot juleferien, og for �� f�� dette endelig behandlet av f��r jul. Denne planen sier vel ogs�� litt om prioriteringene til fylkeskommunen? Ja, det er riktig. Og da er det vel slik at hvis jeg f��rst skal ta opp det temaet, Utsiktene er litt dystre enn det vi kunne ��nske oss. Det var flere saker som gikk p�� budsjett og b��de inntekter og utgifter. Kan du si litt om den situasjonen fylkeskommunen er oppi? Ja, som du antyder s�� er det et merforbruk i v��r egen organisasjon, s�� her er det behov for omstilling. I tillegg s�� er det meldt inn behov for at driften, alts�� man ��nsker seg mer midler, men det blir det ikke anledning til. S�� her m�� vi innf��re et, eller fylkesdirekt��ren anbefaler, at vi g��r i gang med et omstillingsprosjekt med tanke p�� at vi m�� l��se oppgavene p�� en noe annen m��te enn det vi har gjort f��r, og ogs�� noe mer kostnadseffektivt. Det er snakk om at vi har m�� dra ned i st��rrelsesorden 80 til 100��millioner kroner. S�� det er den ene siden av det. Og s�� har vi ogs�� dette med investeringer og gjeldsgrad, for vi har et relativt stort fond i v��r virksomhet p�� en halv milliard kroner cirka. Det st��r i ��yeblikket i hovedsak i banken. Er det en klok forvaltning av disse midlene? Det er vi ikke helt sikre p��, samtidig som vi har et relativt stort fond. S�� har vi ogs�� tre og en halv milliard kroner i gjeld, og det er veldig mye. S�� det er grunn til bekymring. Og disse tingene henger naturligvis sammen. Skal vi forvalte de p�� en annen m��te? Skal vi nedbetale gjeld, eller hva skal vi? Hvordan skal vi forholde oss til den situasjonen? S�� den saken har vi forel��pig skj��vet litt p��. Men fordi at vi trenger mer innsikt og noen r��d fra noen som er eksperter p�� dette. Men her er det grunnlag for �� tro at vi m�� ta noen grep p�� gjeldssituasjonen skr��strek fondsforvaltning. Dere politikere snakker hele tiden om prioriteringer. Mange saker som tas opp. Og det er jo valgt en retning n��r det gjelder skole, kvalitet i skolen snakker man da, men i g��r kom ogs�� en gladmelding n��r det gjelder en byggesak. Kan du si littegrann om den byggesaken? Ja, det er jo en sak som ogs�� har versert lenge, som det har v��rt jobbet med ogs�� i Vestfold og Telemark, og det gjelder utbygging av N��tter��y videreg��ende skole. I g��r ble det vedtatt at den paviljongen som er der, siden den har st��tt der siden 2007, er n�� i ferd med �� g�� inn for landing for �� bruke det utrykket. Og det skal bygges noen nye klasserom, grupperom og noen toaletter. Og s�� gj��res det ogs�� noen interne ombygninger i skolen som gj��r at det blir litt annet arbeidsforhold for l��rerne. Og n��r du er inne p�� prioriteringer, s�� er det helt riktig. Dette har v��rt, det har v��rt forespeilet at det kanskje skulle ha litt st��rre omfang tidligere, men det er n�� blitt dratt noe ned, og det er det diskusjoner rundt, naturligvis. Men vi mener at det som ligger n��, det gir naturligvis en mye bedre l��sning enn det som de har i dag, og er en okay l��sning for skolen. S�� vi ser frem til at det blir gjennomf��rt. Da blir jo dette et kvalitets tilbygg. Men som dere politikere har sagt mange ganger f��r, s�� er det dette som skjer inne i bygget kanskje vel s�� viktig som at vi f��r nye skolebygg. Si litt om det dokumentet som ble lagt fram i fylkestinget i g��r, og som ble av flere politikere sagt at kanskje var det det viktigste dokumentet og den viktigste saken som var oppe i g��r; kvalitet i skolen. Ja, det er som du sier. Det blir ofte stort engasjement n��r man forholder seg til relativt, hvis det g��r an �� si det, enkle ting som skole utbyggingsprosjekter. Men det aller, aller viktigste er jo det som foreg��r i skolen hver eneste dag. Hvert ��r s�� behandler fylkestinget en sak som heter Tilstandsrapporten, og den beskriver egentlig tilstanden i skolen, herunder ogs�� kvalitet. Den sier noe om resultatene v��re, hvordan elevene har det og hvordan de gj��r det. S�� det er b��de resultater fra elevunders��kelsen som det heter som g��r p�� elevenes l��ringsmilj�� og hvordan de har det i skolen, i tillegg til mer h��ndfaste resultater, for �� si det s��nn, som g��r p�� p�� l��ringsresultater. Og hvis vi ser p�� det siste, s�� er det s��nn at i Vestfold s�� er eksamensresultatene noe lavere enn landsgjennomsnittet. Det er ikke noe dramatisk, men vi ligger ��rlite grann under og det samme gjelder standpunkt. Og det henger jo direkte sammen med det som vi var inne p�� tidligere n��r vi snakket om Vestfoldplanen, nemlig dette utenforskapet. Men som sagt, det er ikke noe dramatikk, vi er litt under. S�� ser vi ogs�� det at det er st��rre variasjoner mellom skolene. Og noe av det kan forklares. Noen skoler har eksempelvis en veldig s��nn yrkesrettet profil, og vi vet at det at yrkesfagselevene er noe annerledes en enn de som g��r p�� studiet. S�� det er noe av det som kan forklares. Men s�� er det ogs�� noe som som ikke kan forklares av ytre ��rsaker. S�� her m�� vi g�� inn og jobbe med kvalitetsforbedring, da i i alle ledd, naturligvis, med tanke p�� at vi skal gi disse elevene et s�� godt utgangspunkt som mulig. En av de andre sakene som ble tatt opp. For det f��rste, for �� gratulere deg med en forel��pig seier. F��r vel si i forhold til det du og andre har jobbet med, Nasjonal transportplan (NTP), at det ser ut som vi kanskje p�� litt lengre sikt f��r det togtilbudet vi ��nsker oss gjennom Vestfold. Men s�� har dere en av sakene som ble tatt opp i g��r var jo dette her med forventninger til Vestfoldbanen. Kan du si litt om det som ligger i den saken egentlig? Ja, den er jo, det ligger jo flere forhold i den saken som er tilknyttet alle de ulike jernbaneforhold, for �� bruke det uttrykket, men det som er grunnlaget for det, det er stoppm��nster i nordfylket, og der har vi jo v��rt inne p�� bes��k hos samferdselsministeren. Jeg har v��rt der sammen med ordf��rerne i nordfylket, for dette er jo noe Vestfold ikke ��nsker seg, og det er et unisont Vestfold som ikke ��nsker det tilbudet som n�� er forelagt og det som er forelagt. For �� si det s��nn det er at togene ikke skal stoppe b��de i nordfylket og i sydfylket. S�� vi f��r alts�� et brudd i T��nsberg hvor de togene som stopper i nord, det toget snur i T��nsberg og kj��rer tilbake igjen, mens det andre toget g��r i express fra Drammen til T��nsberg og stopper i syd. Det vil dele Vestfold i to. Og det har det v��rt jobbet mye med. Det er regjeringen til syvende og sist som avgj��r dette. Men ogs�� i g��r s�� fikk vi en sak som sier at dette er vi sterkt imot. Den saken som du er inne p�� som vi behandlet i g��r, den tar ogs�� opp i seg Stokke - Sandefjord, dobbeltsporet der, som det ser ut til g��r v��r vei, og dens betydning for hele Vestfold. For der ligger en flaskehals, s�� det �� f�� l��st den flaskehalsen, det vil ha betydning for regulariteten i hele fylket v��rt. Det er ogs�� viktig �� peke p��, som jeg gjorde i m��tet i g��r, aller siste punktet i denne saken, og det er planlegging. Det er n�� en forventning fra hele Vestfold at planleggingen p�� hele strekningen T��nsberg til Larvik videref��res. Og det er viktig �� ha med seg fordi det er b��ndlagte arealer, ikke bare i Sandefjord, men ogs�� i Larvik. Og det �� holde trykk p�� planlegging gjennom hele fylket, for m��let er jo at vi skal ha dobbeltspor i hele Vestfold, det er viktig. Men s�� kom du med en liten overraskende melding og dette med signalanlegget. Ja, hva var som har skjedd med det signalanlegget og de meldingene du har f��tt der? Det er vel to dager siden vi fikk melding om at signalanlegget er forsinket, og det er egentlig ikke noe overraskelse for oss. Men i g��r, da kom den endelige beskjeden, det er en systemfeil som hele Europa lammes av, ogs�� oss. Og det betyr jo at det stoppm��nsteret, fire avganger fra T��nsberg, hele den forbedringen for t��nsbergenserne, men det andre stoppm��nsteret som vi var inne p�� tidligere, ikke kommer n��r det var forventet h��sten 2025. Og n�� vet vi ikke n��r dette kommer. Da sier jeg bare takk til deg, Anne.