Skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2025
Forslaget til statsbudsjett for 2025 ble lagt frem av Regjeringen Støre 7. oktober 2024. Statsbudsjettet medfører ingen større reformer på skatte- og avgiftspolitikkens område, men skal bidra til å sikre en trygg og ansvarlig omfordeling. Regjeringen ønsker at budsjettet skal «gi gode rammebetingelser for arbeid, investeringer og verdiskaping i hele landet». I denne forbindelse foreslås det endringer og justeringer det kan være verdt å merke seg. De største endringene som foreslås, gjelder utflyttingsskatten for fysiske personer.
Denne artikkelen gir en kort oversikt over noen relevante deler av regjeringens foreslåtte skatte- og avgiftspolitikk for 2025. Utflyttingsskatten for fysiske personer er særskilt omtalt.
Formueskatt
Regjeringen foreslår kun mindre justeringer i formuesskatten for 2025.
Innslagspunktet for formuesskatt justeres, slik at bunnfradraget foreslås økt fra 1,7 millioner kroner til 1,76 millioner kroner for trinn 1, og at innslagspunktet for trinn 2 økes fra 20 millioner kroner til 20,7 millioner kroner. Når det gjelder høy verdsettelse av primærbolig, foreslås innslagspunktet på 10 millioner kroner videreført uendret.
I forbindelse med foreslåtte endringer i inntektssystemet for kommunene, legges det videre frem forslag om at den kommunale delen av formuesskatten halveres. Kommunene kompenseres med en økt andel av skatt på alminnelig inntekt. Samtidig økes den statlige delen av formuesskatten, slik at forslaget er provenynøytralt samlet sett. Dette innebærer at kommunal formuesskatt foreslås redusert fra 0,7 % til 0,525 %, mens den statlige formuesskatten økes fra 0,3 % til 0,475 % i trinn 1 og fra 0,4 % til 0,575 % i trinn 2. Samlet formuesskattesats videreføres dermed med 1,0 % for trinn 1 og 1,1 % for trinn 2.
Utsettelsesordning for betaling av formuesskatt
Regjeringen varsler at det vil sendes et høringsforslag om en ordning for utsatt betaling av formuesskatt. Hensikten bak ordningen vil være å avhjelpe likviditetsproblemer knyttet til formuesskatt hos eiere med manglende likviditet. En slik ordning vil tidligst gis virkning fra inntektsåret 2026.
Privat bruk av eiendeler eid gjennom et selskap («Privat konsum»)
Regjeringen fremmer ikke forslag til ny særregel om beskatning ved privat bruk av eiendeler eid gjennom et selskap, den såkalte «monsterskatten». Dette til tross for at den samme regjeringen i fjorårets statsbudsjett varslet at de tok sikte på å fremme forslag til mer målrettede regler med ikrafttredelse i 2025.
Vi minner likevel om at bruk av eiendeler eid gjennom et aksjeselskap skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, hvilket vil si at dersom det ikke betales reell markedsleie, vil det kunne utløses uttaksskatt for selskapet, og fordelsbeskatning for privatpersoner.
ENDRINGER I UTFLYTTINGSSKATTEN FOR FYSISKE PERSONER
Utflyttingsskatten (Exit-skatten) kommer til anvendelse hvor en person flytter fra Norge og tar skattemessig bosted i utlandet. Utflyttingsskatten har til formål å beskatte verdistigning på aksjer mv. som har skjedd mens vedkommende har vært skattemessig bosatt i Norge dersom personen flytter utenlands.
Det foreslås å innføre et bunnfradrag på 3 millioner kroner som vil gjelde generelt. I tillegg skal latent utflyttingsskatt begrenses hvor gevinsten utgjør 100.000 kroner ved overføring til mottaker som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet (utover bunnfradraget).
Aksjesparekonto og kapitalforsikring skal omfattes av reglene.
Når det gjelder beregning av gevinsten, begrenses den til verdistigning som har skjedd mens vedkommende har vært bosatt i Norge. Dette er foreslått å gjelde uavhengig av hvor lenge vedkommende var bosatt her.
Forslagene er, med visse unntak, ment å gjelde for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere.
Mulighet til å unngå forfall på utflyttingsskatt ved utflytters død
Regjeringen foreslår nå en noe endret innretning på reglene sett opp mot høringsforslaget. Årsaken er at det ble reist kritikk i høringsrunden mot regjeringens tidligere forslag, som innebar at den latente utflyttingsskatten ville forfalle til betaling dersom den utflyttede dør.
Dersom den utflyttede dør, vil den latente utflyttingsskatten bortfalle dersom arvingen er skattemessig bosatt i Norge. Dersom arvingen er utenlandsboende, vil arvingen under visse vilkår kunne overta ansvaret for utflyttingsskatten fra den utflyttede arvelater og blant annet tre inn i arvelaters gjenværende 12-årsperiode. Den utenlandsboende arvingen kan også flytte tilbake til Norge innenfor gjenværende del av 12-årsperioden, med den virkning at den latente utflyttingsskatten bortfaller.
Utdeling til utflyttet medfører forholdsmessig forfall av utflyttingsskatt
Der det skjer utdelinger til den utflyttede på aksjer mv. omfattet av latent utflyttingsskatt etter utflytting, foreslår regjeringen at en forholdsmessig del av den latente utflyttingsskatten kommer til forfall. Utdelinger skal omfatte både utbytter fra aksjeselskap og utdelinger fra ansvarlige selskaper samt lån fra selskap til aksjonær/deltaker. Det samme gjelder utdelinger til nærstående av aksjonær/deltaker. Tilbakebetaling av innbetalt kapital omfattes ikke av utdelingsbegrepet.
For å ta høyde for eventuelle ordinære skatter på utdelingen, foreslår regjeringen at det utdelte beløpet multipliseres med en sjablonmessig justeringsfaktor på 0,70. Ved en utdeling på 1000 kroner, forfaller da 700 kroner av utflyttingsskatten til betaling.
Den forfalte utflyttingsskatten ved utbytte er å anse som endelig. Ved eventuell tilbakeflytting, vil inngangsverdi på aksje mv. oppjusteres tilsvarende andel betalt utflyttingsskatt.
I motsetning til øvrige forslag, er dette forslaget ment å ha virkning fra og med 7. oktober 2024.
Bortfall av latent utflyttingsskatt ved tilbakeflytting
Regjeringen opprettholder sitt forslag om at den latente utflyttingsskatten bortfaller der den utflyttede flytter tilbake til Norge innenfor 12-årsperioden så lenge aksjene mv. er i behold.
Endringsfrister i utflyttingssaker
Ved endring av tidligere fastsatt utflyttingsskatt, vil de alminnelige endringsfrister på normalt 5 år gjelde. I andre saker om fastsetting av utflyttingsskatt, eksempelvis hvor den utflyttede ikke har opplyst skattemyndighetene om utflyttingen, foreslås det en endringsfrist på 15 år.
MERVERDIAVGIFT
Redusert sats på omsetning av vann og avløpstjenester
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for omsetning og uttak av vann (som avgiftsmessig er definert som en vare) og avløpstjenester fra 25 % til 15 %. Forslaget omfatter både kommunal V/A og private virksomheter, uavhengig av om gebyret oppkreves som et engangsgebyr eller som et løpende abonnement.
Grensen for «bagatellmessig verdi»
Regjeringen foreslår å øke grensen for hva som anses for å være bagatellmessig verdi fra 100 kroner til 200 kroner.
Etter merverdiavgiftsreglene skal en virksomhet som deler ut varer og tjenester normalt beregne uttaksmerverdiavgift av verdien av utdelingen. Begrunnelsen er at uttaksmerverdiavgiften vil nøytralisere fordelen av at virksomheten har fått fradrag for inngående merverdiavgift. Et unntak fra denne plikten gjelder for gaver og utdelinger i reklameøyemed når utdelingen kun er av «bagatellmessig» verdi. Hva som er «bagatellmessig verdi» er for tiden legaldefinert til 100 kroner. Økningen av grensen til 200 kroner er begrunnet med prisøkningen som har funnet sted siden terskelen ble fastsatt i 2010.
De administrative virkningene av å heve grensen er ikke antatt å være spesielt store. En økning av terskelverdien kan likevel påvirke blant annet veldedige og allmennyttige institusjoner som vil kunne omsette flere varer av bagatellmessig verdi uten at det beregnes utgående merverdiavgift. Økningen vil dessuten påvirke salg av varer og programmer i forbindelse med ulike kulturarrangement der omsetningen blir unntatt avgift når verdien kun er bagatellmessig.
SKATT
Skattesatser og beløpsgrenser
Nedenfor gjengis deler av regjeringens forslag til endringer i sentrale skattesatser, fradrag og beløpsgrenser, slik forslaget fremgår av tabell 1.9 i proposisjonen. Forslaget bygger på at lønnsveksten anslås til 4,5 %, konsumprisveksten til 3 % og pensjonsveksten til 3,65 %.
Dennne artikkelen er skrevet av Svein Gunnar Stang-Hansen , Marianne Killengreen , Ingelina Viken Nyebak , Henrik Smeby og Nicoline Medbøe Fjeldstad .
#føyen #statsbudsjettet2025 #skatt #avgift #formueskatt #regjeringen