Skeiv på OUS – hvorfor markere Pride?
Oslo universitetssykehus
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
- Da jeg kom ut av skapet for første gang var jeg 14 år. Det var i 2009, og jeg gikk i 9. klasse på ungdomsskolen. Jeg hadde brukt et par år på å innse at jeg var skeiv, og det tok en god stund før jeg turte å fortelle det til noen. Angsten og redselen for hva som ville skje hvis jeg fortalte det til venner på skolen og familien var ganske så intens, men heldigvis gikk det helt fint. Lite visste jeg at jeg måtte komme ut av skapet mange ganger etter det også.
Det forteller Daniel Hunstad Singh som er sykepleier i videreutdanning intensiv ved OUS. Redselen mener Singh baserer seg i stor grad på hva han hørte i skolegården. Slik som i dag ble «Jævla homo» flittig brukt som skjellsord i 2009, og ofte som synonym for å beskrive noe som ekkelt, stygt eller feigt.
-På min avdeling er det heldigvis ingen som bruker «jævla homo» som skjellsord, eller som spør «er du homo, eller?» som et nedlatende spørsmål. Jeg tror de aller fleste vet at jeg er homo, og jeg er veldig sikker på at alle mine kolleger på avdelingen syns det er helt greit, forteller Daniel.
Kjenner OUS godt
Daniel har jobbet ved OUS siden 2016, og han har både i bachelorutdanningen og i masterutdanningen hatt praksiser ved OUS. Han har med andre ord møtt på en god del kolleger rundt om på sykehuset. -I løpet av mine 6 år på OUS har jeg likevel støtt på situasjoner jeg helst kunne vært foruten. Selv om «jævla homo» ikke runger i gangene, har jeg opptil flere ganger blitt spurt om «hvem er dama i forholdet?» mens vi blander medisiner på medisinrommet eller tar en kaffe på vaktrommet.
Han tror at spørsmålet blir stilt i beste mening, kanskje i et forsøk på å bli bedre kjent. Antakelser om at det må være en feminin og en maskulin partner i et forhold viser ifølge Daniel at vi lever i et heteronormativt samfunn, og dette kommer til syne også på arbeidsplassen.
Helseutfordringer blant skeive og transpersoner i Norge
De fleste homofile, lesbiske, bifile og transpersoner i Norge lever gode liv, men nasjonale og internasjonale levekårsundersøkelser viser likevel en overrepresentasjon av helseutfordringer sammenlignet med den heterofile delen av befolkningen. Undersøkelsene viser også at flere LHBTIQ-personer kan ha utfordringer med å være åpen om sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet i møte med helsevesenet (Kilde: Forskning på LHBT og levevilkår | Bufdir). -Som landets største sykehus er dette noe vi må være klar over, men vi må også sette i gang tiltak for å vise at vi er en helseinstitusjon for alle.
Kompetanseheving er nøkkelen
Daniel tror kompetanseheving er nøkkelen her. Selv om mange ansatte opplever de har et uanstrengt og åpen holdning til skeive personer, det være seg til pasienter, pårørende eller kolleger, kan det stadig dukke opp fordommer du ikke er klar over at du har. Daniel anbefaler avdelinger å ta en titt på kompetanseprogrammet «Rosa Kompetanse», spesielt programmene «Rosa Kompetanse Arbeidsliv» og «Rosa Kompetanse Helse & Sosial».
Pride – få frem fordommer og fylle kunnskapshullene
Med Pride synlig på arbeidsplassen kan vi få frem de fordommer vi har og ta tak i de utfordringer og kunnskapshull som måtte finnes i oss. Derfor er det viktig at arbeidsplassen aktivt viser at man er velkommen uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering. BUFDIR (barne- ungdoms og familiedirektoratet) viser på sine sider noen konkrete grep arbeidsgivere kan gjøre for å sørge for at arbeidsplassen blir tilgjengelig for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
-Jeg håper du vil være med å markere Pride på din avdeling, og håper du vil være med meg å gå i paraden med OUS lørdag 25. juni! Happy Pride!
Relevante linker: