Bilens historie
Bilens historie kan spores tilbake til 1700-tallet, men det var det 20. århundre som var perioden der bilen modnet.
Forhistorien
[rediger | rediger kilde]
Allerede på midten av 1600-tallet hadde jesuittmisjonæren Ferdinand Verbiest utviklet et dampdrevet kjøretøy mens han var ved Qing-dynastiets hoff, dette regnes som historiens første dokumentarisk belagte dampdrevne bil.
Den moderne bilen har sitt opphav i eksperimenter med dampdrevne kjøretøyer på 1700-tallet. Franske Nicolas-Joseph Cugnot (1725–1804) bygde en i 1769 som kunne nå hastigheter opp mot 6 km/t. I 1771 bygde han en til, så rask at han mistet kontrollen og kjørte inn i en vegg og skapte verdens første bilulykke.
Dampdrevne vogner hadde en viss popularitet i Storbritannia, inntil en lov som krevde at de skulle ha en mann med rødt flagg gående foran vogna ble innført. Dette var upraktisk og uøkonomisk, og gjorde at britene konsentrerte seg om å utvikle jernbanen i stedet for.
Tidlige forsøk
[rediger | rediger kilde]
Det var den interne forbrenningsmotoren som gjorde det praktisk med selvdrevne kjøretøyer. Den tyske oppfinneren Carl Benz fikk ferdig en bensindrevet bil 3. juli 1886 i Mannheim, Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach nesten samtidig i Stuttgart og tyskeren Siegfried Marcus i Wien.
I begynnelsen av århundret
[rediger | rediger kilde]De ytre trekk på bilene i begynnelsen av det 20. århundre er ganske forskjellige fra hundre år tidligere. Før hadde man store hjul for å kompensere for dårlige veier, bilene var høye og ikke strømlinjeformede og ofte var de ikke helt innelukket en gang. Utvendig montert radiator, skjermer over hjulene og brede stigbrett var også karakteristiske kjennetegn.
Like før 1900 begynte masseproduksjon av biler i Frankrike og USA. Det første selskapet startet for å utelukkende bygge biler var franske Panhard et Levassor i 1889, og to år senere fulgte Peugeot etter. I USA stiftet Duryea-brødrene en bilfabrikk i 1893, men det ble Oldsmobile som dominerte på den tiden der. De hadde produksjonen i gang i 1902. Innen året så produserte Cadillac (startet av Henry Ford Company), Winton og Ford biler i tusentall.
Mellomkrigsårene
[rediger | rediger kilde]
Etter første verdenskrig ble bilen for alvor allemannseie i rikere land. Masseproduksjonen gjorde at prisene gikk ned, samtidig som folks kjøpekraft gikk opp.
Tekniske forbedringer gjorde at de fleste biler fikk innelukket karosseri, styring med ratt og motoren framme. På motorsiden kom overliggende kamaksler og flere ventiler per sylinder for de dyreste bilene. Citroën Traction Avant var den første masseproduserte bilen med forhjulstrekk, lansert i 1934.
Etterkrigsårene
[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig tok masseproduksjonen helt over. Billige biler som Volkswagen «Boble» og Fiat 500 gjorde bilen til allemannseie i den industrialiserte verden. Dette hadde store konsekvenser for folks mobilitet, og forandret utseendet på byene vesentlig. I stedet for at arbeiderne måtte bo i nærheten av fabrikkene og kontorene, så ble disse samlet der det var hensiktsmessig, og folk bodde i de nye forstedene.
Den moderne bilen
[rediger | rediger kilde]En rekke tekniske løsninger som ble vanlige på 1960- og 1970-tallet er fremdeles i bruk: Selvbærende karosseri, tverrstilt motor med overliggende kamaksler og elektronisk tenning, montert framme i bilen og med drift på framhjulene, uavhengig hjuloppheng, klimaanlegg og trepunkts sikkerhetsbelter. Der hvor bilreklamen i tidligere år la vekt på tekniske finesser, fremstilles bilen i dag som et tilbehør til kjøperens livsstil.
Fra oljekrisen på 1970-tallet og fram til i dag har bilbruken fått stadig mer kritikk. Kritikken går blant annet på energibruk, lokal og global forurensning og ulemper for lokalmiljøet i byene. Bilfabrikanter i dag er nødt[omstridt ][trenger referanse] til å framheve bilenes miljømessige fortrinn i tillegg til andre kvaliteter.
Bilen i Norge
[rediger | rediger kilde]Trafikk
[rediger | rediger kilde]Bilen ble introdusert i Norge ved omkring 1900. I 1900 kom nederlandske Petrus Scheltema Beduin til Norge med bil og kjørte fra Kristiania over Ringerike og opp Begnadalen, over Valdres og ned til Lærdal. Motoren var for svak til å trekke opp bilen i enkelte bakker, men han fikk hjelp av bønder med hest.[1] Men allerede i 1880, seks år før Gottlieb Daimler, hadde Paul Henning Irgens[2][3] fra Østerdalen tegnet en bil med forbrenningsmotor. Imidlertid manglet han penger til å realisere planene. I 1920 fortalte den da 77 år gamle Irgens til Norsk Motorblad at automobilen stod ferdig teknisk sett i 1880, «men den kom dessverre aldri lenger enn på papiret». Han hadde satt sylindrene på tvers av bilens forpart, mens moderne biler har sylindrene langsetter. Da Paul Irgens kom til Bergen i 1895, slo han seg sammen med slektningen Jacob Irgens som hadde startet vognfabrikk i USA, og startet vognfabrikk i Bergen da han kom tilbake i 1892. Paul Irgens startet verksted for montering av gass- og petroleumsmotorer. I 1898 ble den ferdige bilen fotografert utenfor verkstedet i Nygårdsgaten 84[4] med Jacob Irgens ved rattet.[5] Teknisk hadde bilen utviklet seg, og var nå utstyrt med to spaker; den venstre til å styre bilen med, den høyre trolig til å bremse med. Motoren var en ensylindret petroleumsmotor. 20. januar 1955 fortalte ingeniør Erik Asker i Norges Handels- og Sjøfartstidende at han i 1895 eller 1896 i sin sommerferie på Nesttun passerte et hjul- og vognmakerverksted som han mente lå på Minde. Det ble det laget en motorvogn som lignet de første Oldsmobiler som ble solgt i Kristiania i 1905. En dag så Erik Asker en slik motorvogn kjøre i retning Nesttun, men den greide ikke å komme seg opp Nesttunbakken. «Den var bygd som en trille med jernbandasjerte hjul og en liggende motor i en kasse bak.»[6] På samme tid, i 1895, konstruerte Hans Torgersen Vestby fra Vestby i Strømmen det som må ha vært den første eller andre bilen med forbrenningsmotor som er konstruert i Norden.[7]
Ifølge Morgenbladet var veidirektør Hans Hagerup Krag den første innehaver av en bil i Norge, og kjørte den første langturen opp Gudbrandsdalen og ned til Åndalsnes. I april 1915 var det 1 100 biler i hele landet, av disse var 360 registrert i Kristiania og ingen i Troms og Finnmark.[8] Ifølge Aftenposten kom den aller første bilen i Norge til Gjøvik i 1895.[9] I 1920 var om lag hvert tredje motorkjøretøy en motorsykkel, i 1930 var 5 800 av totalt 52 000 motorkjøretøy motorsykkel.[10]
| År | Biler i alt | av dette lastebiler |
|---|---|---|
| 1920 | 9100 | 2400 |
| 1925 | 25222 | 7600 |
| 1930 | 45478 | 17878 |
| 1935 | 62992 | 24859 |
| 1940 | 87767 | 32956 |
| 1945 | 82984 | 35152 |
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Bilmerker produsert i Norge
Tidlig på 1900-tallet var det flere bedrifter som forsøkte seg på produksjon av person- eller lastebiler. Strømmens Værksted bygget busser på 1930-tallet. I Telemark ble det bygget noen få eksemplarer av Troll før bedriften ble innstilt. Produksjon av elbilen Think kom i gang på 1990-tallet.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Norges første bilturist». Aftenposten. 13. desember 2015. s. 13.
- ^ https://wiki.cdd.no/index.php/Paul_Irgens
- ^ https://www.nrk.no/kultur/norsk-bilhistorie-1.4799998
- ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425096
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juli 2019. Besøkt 10. juli 2019.
- ^ http://www.arstadposten.no/2017/12/12/norges-forste-bil-trolig-bygget-minde-omradet/
- ^ https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Norges_første_bil
- ^ Morgenbladet, april 1915 (gjengitt i Morgenbladet 24. april 2015).
- ^ bil.aftenposten.no/bil/Norsk-bilhistorie-startet-pa-Gjovik-60005.html
- ^ a b SSB: Statistiske oversikter 1948. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 26. april 2015.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Alt om bilen, Det Beste A/S, 1974, ISBN 82-7010-036-6