Motstandsbevegelse
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. (15. April 2016) |
Motstandsbevegelse er et samlebegrep for organisert, aktivt eller passivt opprør mot innen- eller utenlandske maktapprater, for eksempel under okkupasjon. Passiv motstand omfatter blant annet bruk av symboler, streiker, sabotasje og demonstrasjoner. Motstanden kan også være mer voldelig, og ta i bruk likvidasjoner, sprengninger eller regulære kamphandlinger.
Makthaverne motstandsbevegelsen kjemper mot vil vanligvis prøve å stemple motstanderne som «terrorister». Selv om voldshandlinger blir utført mot militære mål, stemples handlingene som «terrorisme».
Betegnelser brukt i andre land på motstandsbevegelser inkluderer det engelske begrepet «resistance movement», det franske «La Résistance», og partisanene på Balkan. I nyere tid er begrepet «frigjøringsbevegelse» mye brukt.
For nordmenn er ordet «motstandsbevegelse» i sterk grad knyttet til norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig; ofte er denne bare omtalt som «Motstandsbevegelsen».
Internasjonale avtaler
[rediger | rediger kilde]I landkrigskonvensjonen av 1907 heter det at militser og frikorps (frivillige) skal stå under kommando av en ansvarlig person. For å bli omfattet av konvensjonen må de ha et emblem som er synlig på avstand og åpent bære våpen. Handlingene skal følge krigens lover og tradisjoner.
Konvensjonen presiserer imidlertid at personer som tar opp våpen mot invaderende styrker kan omfattes av krigens lover dersom de ikke har hatt tid til å organisere seg, og dersom de selv følger krigens lover.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig
- Gerilja
- Partisan
- Milits
- Sivil ulydighet
- Sabotasje
- Terrorisme