Salomonøyene

Det er åtte større vulkanske og skogdekte øyer i to parallelle nordvest/sørøstlige retninger og 992 mindre øyer og atoller. De store øyene er fjellrike, og jordskjelv forekommer ofte. Høyeste punkt er Mount Popomanaseu på Guadalcanal, 2335 meter over havet.

Salomonøyene har tropisk regnklima med en gjennomsnittlig temperatur på 26,5 °C. Juli–august er den kjøligste perioden. Det er mest nedbør fra november til april og det er som regel én til tre sykloner årlig. Årsnedbøren er på cirka 3050 milliliter, men sør på Guadalcanal er det målt 11 500 millimeter i løpet av ett år.

De store øyene har regnskog med blant annet bregner, palmer og ibenholt. Det er kokospalmer og mangrove ved kystene. Der regnskogen er fjernet er det savanneaktig landskap med gress.

Det er et rikt dyreliv med endemiske (stedegne) pattedyr, blant annet flere arter av flaggermus. I 2017 ble en trelevende rotte dokumentert og artskartlagt for første gang av pattedyrforsker Tyrone Lavery ved universitetet i Melbourne. Den har lenge vært kjent som vika av lokalbefolkningen, og en rekke lokale myter og fortellinger beskriver en gigantisk rotte som lever i trærne og kan åpne kokosnøtter med tennene.

I havet langs kysten lever dugong (sjøku) og flere hvalarter, som spekkhogger. Det er beskrevet cirka 235 fuglearter; endemiske er blant annet kampugle, brunhavørn og hvithodefruktdue.

Det er cirka 70 krypdyr, derav fem arter av havskilpadder. Saltvannskrokodillen har vært utsatt for kraftig jaktpress, og det er bare 200 gjenværende individer på tre lokaliteter. Flere av de 20 slangeartene er giftige. Øglene er representert ved varaner, gekkoer og skinker, hvorav flere er stedegne. Det er mer enn 20 amfibier, blant annet frosker i slekten Rana.

Blant virvelløse dyr må nevnes 130 dagsommerfugler, hvorav 35 arter er stedegne. Det finnes også flere giftige arter som skolopendere og skorpioner.

• Les mer om Salomonøyenes geografi.

94,5 prosent av befolkningen er melanesiere, 3 prosent er polynesiere og 1,2 prosent er mikronesiere. I tillegg bor det et par tusen kinesere og europeere på øyene. 85 prosent av befolkningen bor i landsbyer. Av 992 øyer er 147 bebodd (2022).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,6 år for kvinner og 73,3 år for menn. 61,3 prosent av befolkningen er yngre enn 30 år (2019). Om lag ti prosent av befolkningen har blondt hår på grunn av en genvariant.

Engelsk er offisielt språk, men snakkes kun av 1–2 prosent av befolkningen. Salomonsk pidgin er fellesspråket som brukes til å kommunisere i dagliglivet. Svært få snakker engelsk. Det finnes omkring 70–120 lokale språk og dialekter i tillegg til pidgin-engelsk.

95 prosent av befolkningen er registrert kristne. Hoveddelen tilhører protestantismen, med omtrent 31 prosent av befolkningen tilhørende den anglikanske Church of Melanesia, 19 prosent er romersk-katolske, 17 prosent evangeliske, 11 prosent United Church (Metodister) og omtrent 10 prosent adventister. Resten tilhører andre trosretninger.

• Les mer om Salomonøyenes befolkning.

Salomonøyene er et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki med den britiske monarken som statsoverhode. Monarken er representert ved en generalguvernør. Regjeringen ledes av en statsminister valgt av Nasjonalparlamentets medlemmer. Han foreslår regjeringens 30 medlemmer som utnevnes av generalguvernøren.

Statsministeren og regjeringen er ansvarlig overfor Nasjonalparlamentet som har ett kammer med 50 medlemmer valgt ved allmenne valg. De velges for fem år og kan gjenvelges én gang.

Salomonøyene er inndelt i ni provinser og én by (hovedstadsområdet).

Landet har ikke egne militære styrker. En politistyrke på nærmere 500 personer overvåker den økonomiske sonen.

Salomonøyene er blant annet medlem av FN, Commonwealth, Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Pacific Islands Forum.

• Les mer om Salomonøyenes politiske system.

Austronesere bosatte seg på Salomonøyene omkring år 5000–4000 fvt., og det såkalte Lapita-folket med spesiell keramikk kom fra Bismarckøyene mellom 1200 og 800 fvt. Den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira kom som første europeer til Salomonøyene i 1568, fant litt gull og ga øyene navn etter kong Salomo. Neira vendte tilbake i 1595, døde og etterlot en kortvarig bosetning.

Etter dette gikk det 200 år før Salomonøyene, som var beryktet for hodejegere og kannibalisme, på nytt ble besøkt av europeere. På 1850-tallet innledet den anglikanske kirke misjon på øyene. I 1888 tok Storbritannia og Tyskland kontroll over hver sin del av Salomonøyene. I 1893 overlot Tyskland de fleste øyene til Storbritannia som opprettet et protektorat over de sørlige øyene. I 1900 ble protektoratet utvidet med resten av øygruppen bortsett fra Buka og Bougainville som forble en del av Tysk Ny-Guinea. I 1920 kom Salomonøyene under australsk jurisdiksjon.

I 1942 erobret japanerne Salomonøyene. Amerikanske styrkers landgang på Guadalcanal og Tulagi høsten samme år førte til harde kamper. Etter den japanske flåtens nederlag ved Salomonøyene i november 1943, erobret amerikanske styrker øyene. I februar 1944 var alle øyene gjenerobret og USA fikk kontroll over stillehavsområdet.

Etter krigen ble Salomonøyene igjen britiske, men øyene fikk indre selvstyre i 1976 og ble en selvstendig stat i 1978.

En konflikt mellom to folkegrupper brøt ut i 1998. Konflikten mellom folk fra Malaita og Guadalcanal oppsto som en reaksjon på økt tilflytting over tid fra øyene Malaita til Guadalcanal og Honiara, der økonomien var bedre. Grupperinger fra lokalbefolkningen på Guadalcanal gjorde opprør mot tilflyttere fra Malaita, og to militærgrupper oppsto. Borgerkrigslignende tilstander førte til dypere fattigdom. I juli 2003 gikk en flernasjonal styrke i land i den største militære aksjon i Stillehavet etter andre verdenskrig, og året etter var ro og orden gjenopprettet. I 2005 gikk Australia i spissen for et sivilt gjenreisningsprogram. Etter ny uro i 2006, stabiliserte australske styrker forholdene. Konflikten har vært av og på siden, og etter en stor protest i november 2021 fikk myndighetene hjelp av australsk militære til å roe situasjonen. I mars 2022 skrev Salomonøyene under et memorandum for sikkerhetssamarbeid med Kina som kan lede til kinesisk militær tilstedeværelse på øyene.

En syklon som rammet Salomonøyene i april 2004, og en tsunami etter et jordskjelv i 2007 gjorde mange tusen hjemløse.

• Les mer om Salomonøyenes historie.

Omkring 75 prosent av den yrkesaktive befolkningen er helt eller delvis sysselsatt innen jordbruket, som drives på småbruk og på plantasjer (2019). Det produseres blant annet palmeolje, kopra, kakao, ris, søtpotet, taro, yams og frukt. Kveg og svin er de viktigste husdyrene. En kraftig avskoging siden 1980-årene har redusert skogarealet, noe som har vakt internasjonal oppsikt.

Utenfor kysten drives fiske blant annet etter tunfisk.

Salomonøyene har betydelige forekomster av gull, nikkel, sink og bly. Bergverk sysselsetter 10,6 prosent av yrkesbefolkningen (2013).

Industrien omfatter hovedsakelig foredling av varer fra jordbruk og fiske, blant annet hermetikk og frossen fisk.

De viktigste eksportproduktene er fisk, tømmer og palmeolje. De viktigste importproduktene er matvarer, maskiner, oljeprodukter og transportutstyr.

Tjenestenæringene sysselsetter omtrent 39,4 prosent av de yrkesaktive.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Salomonøyene og Myntenheten på Salomonøyene.

Salomonøyene har ikke obligatorisk skolegang. De fleste barna begynner i seksårig grunnskole når de er seks år. Videregående skole er sjuårig. University of the South Pacific har en avdeling i Honiara, og University of Papua New Guinea en avdeling på Guadalcanal.

Det er tre dagsaviser og ett nyhetsnettsted, to ukeaviser og to månedsaviser.

Solomon Islands Broadcasting Company (SIBC) ble grunnlagt i 1976 og har daglige radiosendinger på engelsk og pidgin-engelsk. SIBC innledet fjernsynssendinger i 1992.

Kjente forfattere er John Saunana (1945–2013), Rexford Tom Orotaloa (1956–), Jully Makini (Jully Sipolo) (1953–) og Julian Maka’a (1957–).

Folkemusikken omfatter blant annet panfløyteorkestre og bambusmusikk. Moderne musikk omfatter rock og reggae samt såkalt øymusikk som er påvirket av polynesisk og kristen musikk.

Det er ingen diplomatiske forbindelser mellom Salomonøyene og Norge.

• Oseania
• Samveldet av nasjoner

• Om Salomonøyene på FN-sambandet
• Utenriksdepartementets side om Salomonøyene
• BBCs landside om Salomonøyene
• CIA World Factbook om Salomonøyene
• One Earth: Salomon Islands Rainforests