astma

Anslagsvis 2–4 prosent av den voksne befolkningen og 3–11 prosent av barna i Norge har astma. Det er holdepunkter for at forekomsten øker. Årsaken til økningen er ikke endelig klarlagt.

Milde former for astma hos barn forsvinner ofte før puberteten, men kan komme tilbake i voksen alder.

Barn av foreldre med astma har økt risiko for å utvikle astma. Denne arveligheten er ikke knyttet til ett enkelt gen, men involverer mange gener, noe som gjør det vanskeligere å tallfeste risikoen.

Hvis mor røyker under svangerskapet, øker risikoen for at barnet kan utvikle astma. Barn som er født for tidlig, og barn som er født ved keisersnitt, synes også ha noe økt risiko for å få sykdommen. Det samme gjelder guttebarn, sammenlignet med jentebarn. Dette kan skyldes at flere gutter utvikler allergi, og at guttenes luftveier er trangere i forhold til kroppsstørrelsen.

Atopiske barn, det vil si de som har en medfødt tendens til å utvikle allergi knyttet til IgE-antistoffer, har også en økt forekomst av astma. Eksponering for husstøvmidd og muggsopp i innemiljøet er også fremhevet som ugunstig i denne sammenhengen. Astma knyttet til allergi er den vanligste formen for astma hos barn. Hos voksne kan en i mange tilfeller ikke påvise allergi, og årsaken til betennelsesreaksjonen forblir ukjent.

Overvekt, i størst grad hos voksne kvinner, ser også ut til å kunne føre til utvikling av astma. Grunnen til dette er ikke endelig klarlagt, men forskning tyder på at fettvev kan føre til dannelse av betennelsesfremkallende signalstoffer.

Eksponering for ulike stoffer på arbeidsplassen kan også føre til astma hos disponerte individer. Dette gjelder både allergifremkallende stoffer, som for eksempel allergener fra dyr og næringsmidler, og kjemiske substanser som kan virke via både immunologiske og ikke-immunologiske mekanismer.

Ved undersøkelse av bronkiene med mikroskop finner man økt mengde hvite blodceller (betennelsesceller) i slimhinnen. Det er ofte en overvekt av en type hvite blodceller som kalles eosinofile granulocytter. I tillegg vil man finne en økt mengde slimproduserende celler, en kraftigere utviklet glatt muskulatur i bronkialveggen og en fortykkelse av det bindevevssjiktet som flimmerhårcellene hviler på.

Astmapasienter som ikke får tilstrekkelig behandling, vil kunne utvikle kroniske forandringer i bronkiene som fører til at de aldri er helt symptomfrie.

Personer med astma plages av hoste og tungpust. Hos enkelte vil hosten være det mest uttalte symptomet. Mange forteller også at de hører piping i brystet når de puster. Astmasymptomer kan ofte opptre om natten, og mange trenger lang tid om morgenen for «å komme i gang». Symptomene varierer i styrke, og mange med astma kan i perioder være helt symptomfrie. Andre har mer kontinuerlige plager som krever mer omfattende medisinering.

Betennelsesreaksjonen i bronkiene medfører at en person med astma er mer følsom for uspesifikke luftveisirritanter enn andre (bronkial hyperreaktivitet). Eksempler på luftveisirritanter er kald luft, tobakksrøyk, støvpartikler og sterke lukter som for eksempel parfyme. Enkelte astmapasienter får økende symptomer når de tar medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (for eksempel Albyl-E) eller lignende. Mange av disse pasientene har også nesepolypper.

I tillegg til å reagere negativt på uspesifikke luftveisirritanter, vil mange med astma bli tungpustet ved fysiske anstrengelser og i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Personer med astma og allergi vil naturlig nok reagere negativt dersom de utsettes for det aktuelle allergenet.

Enkelte astmapasienter kan få anfall med uttalt tungpustethet, av og til så kraftige at det kreves innleggelse på sykehus. Slike anfall kan være knyttet til mangelfull vedlikeholdsbehandling med inhalasjonsmedisiner, luftveisinfeksjoner eller eksponering for allergener. Andre ganger finner man ingen sikker årsak. På sykehuset vil man få behandling med inhalasjonsmedikamenter, i tillegg til glukokortikoider intravenøst eller i tablettform. Dette har vanligvis god effekt, men en sjelden gang er anfallene så alvorlige at pasientene må behandles med respirator.

Astma diagnostiseres ved hjelp av pasientens sykehistorie og funn ved legeundersøkelse. Ved legeundersøkelsen hører legen ofte pipelyder ved lytting på lungene (auskultasjon), men hvis pasienten er i en god fase, kan lungelydene være helt normale.

Det er også nødvendig å gjennomføre lungefunksjonsundersøkelser (spirometri). Ved slike undersøkelser måler man lungevolum og hastigheten på luftstrømmen ut av lungene.

Det typiske for astma er at hastigheten på luftstrømmen ut av lungene er redusert. Det vil da være aktuelt å gjennomføre en reversibilitetstest, det vil si å gjøre en ny pusteprøve etter å ha tatt inhalasjonsmedisin. Hos en pasient med astma, vil man da oftest se at spirometriverdiene bedres.

Hvis en person med astma er i en god fase ved undersøkelsen, kan målingen av lungefunksjonen være helt normal. Man kan da utføre en provokasjonstest for å se om pasienten blir astmatisk etter å ha inhalert kald luft eller luftveisirriterende stoffer, eller etter å ha løpt på tredemølle.

Det kan også være aktuelt å gjennomføre måling av luftstrømshastighet hjemme ved hjelp av PEF-målinger. Da vil man kunne se om reduserte PEF-verdier sammenfaller med pasientens følelse av tung pust, for eksempel under trening. Slike målinger kan også være et hjelpemiddel for å få et inntrykk av variasjonen i tilstanden og om behandlingen er tilfredsstillende.

Målet med astmabehandlingen er at personen med astma skal kunne leve et normalt liv med skolegang, jobb og fritidsaktiviteter, som for eksempel trening.

Personer med allergisk utløst astma bør i størst mulig grad unngå de allergenene de reagerer på. Dette kan til en viss grad la seg gjøre når det gjelder innemiljøet, men er vanskeligere i pollensesongen.

Personer med anstrengelsesutløst astma bør få inhalasjonsmedisiner i tilstrekkelige doser til å kunne opprettholde fysisk aktivitet uten å bli astmatiske. De bør også få råd om oppvarming før trening og hjelp til å finne treningsformer som i størst mulig grad lar seg forene med sykdommen.

Kuldeutløst astma kan avhjelpes ved bruk av kuldemasker, det vil si varmevekslingsfiltre foran nese og munn. Disse filtrene finnes i ulike varianter, blant annet i kombinasjon med skjerf, som er mindre iøynefallende. I forbindelse med astma som er utløst av stoffer på arbeidsplassen, må man optimalisere ventilasjonen, bruke verneutstyr eller eventuelt vurdere omplassering.

• lungesykdommer
• luftveiene
• astmamedisiner