karett

Voksne karetter blir inntil én meter lang og veier cirka 80 kilogram. Rekordvekten er på 127 kilogram. Det flate ryggskjoldet er hjerteformet hos unge individer, men blir mer langstrakt med rette sider hos de voksne. Fargen på ryggskjoldet er mørkt grønnbrun. Bukskjoldet er gult. Platene på hodet er svarte eller kastanjebrune i midten og lysere ut mot kantene. Snuten er smal og forlenget til et rovfugllikt kroknebb. Bakkanten av ryggskjoldet er sagtakket. Forbeina har to klør på hver luffe. Hannen skiller seg fra hunnen ved å ha en lengre, tykk hale som stikker ut bak ryggskjoldet og et noe mer konkavt bukskjold.

Karetten er den av havskilpaddene som er sterkest knyttet til varme, tropiske farvann. Arten består av to underarter, den ene i Atlanterhavet, den andre i Stillehavet og Det indiske hav. Arten er påvist i 108 land, og ynglestrender finnes i 60-70 nasjoner. I Atlanterhavet kan man finne den fra Storbritannia og Massachusetts til Sør-Afrika og det sørlige Brasil. Stillehavsbestanden har nordgrense i Japan og California og sørgrense i Peru og Australia. Bestanden i Det indiske hav er utbredt fra Rødehavet til Australia og Madagaskar. Viktige ynglestrender finnes i Mexico, Indonesia, Australia og på Seychellene.

Karetten er særlig knyttet til tropiske korallrev og områder med steinbunn. Den hviler ofte i trange sprekker mellom steiner eller i selve revet. Den finnes også i bukter med mangroveskog, estuarier og laguner. Noen ganger kan den også påtreffes i åpent hav. Det er særlig eksemplarer yngre enn tre år, med ryggskjold kortere enn 20 centimeter som blir funnet i åpne farvenn. Den kan også finnes i flytende matter av tang (Sargassum).

Arten er i følge IUCN kritisk truet. I løpet av de siste 100-135 år har bestanden hatt en tilbakegang på 80 prosent. Tidligere ble den hardt beskattet på grunn av kjøttet, men mest grunnet skjoldet. Hornplatene i ryggskjoldet ble brukt til dekorasjon, for eksempel i kammer, børster og brilleinnfatninger. Handel med karettskjold ble forbudt i 1973. Andre trusler mot arten er ødeleggelse av ynglestrendene på grunn av urbanisering og turisme, kunstig belysning som forvirrer de nyklekte ungenes navigasjon, forurensning, bifangst ved fiske, samt predasjon av egg og unger fra naturlige eller innførte predatorer.

Karetten er det eneste reptil som hovedsakelig lever av svamp. Hele 70-95 prosent av dietten består av svamp. I tillegg spiser den noen andre virvelløse dyr i havet, som koraller, kråkeboller, snegler, muslinger, rur og andre krepsdyr, samt maneter. Den kan også ta fisk. En del alger pluss frukter, blad og røtter av mangrovetrær inngår også i kosten. Unge individer synes å spise mer plantekost enn voksne. Det foreligger eksempler på at mennesker har blitt syke av å spise karettkjøtt. Dette skyldes trolig at giftstoffer fra svamper og andre byttedyr har blitt bioakkumulert i kjøttet til skilpadden.

På den nordlige halvkule skjer eggleggingen fortrinnsvis i juni eller juli (april-november), mens det sør for ekvator blir lagt flest egg fra november til februar. Karetten benytter ofte samme ynglestrand som andre havskilpadder. Eggene legges om natten, og selve eggleggingen er unnagjort i løpet av en time. Da har den lagt et kull på cirka 150 egg (53-206). Eggene er runde, med en diameter på 38 millimeter (35-42). Etter å ha ligget i den varme sanden i 52 til 74 dager, kommer ungene ut av eggene. Klekkingen skjer vanligvis om natten eller tidlig på morgenen, og den er svært synkronisert, så massevis av unger klekkes samtidig og legger ut på den farefulle marsjen mot vannkanten. Nyklekte unger veier inntil 24 gram. Ungene er svarte eller mørkebrune med et hjerteformet ryggskjold cirka 25-50 millimeter langt. Lyset fra månen reflektert i sjøvannet tiltrekker seg ungene, så de får orientert seg i riktig retning. Kunstig belysning i nærheten av strendene har i flere tilfeller bidratt til at ungene begynner å vandre i feil retning, bort fra sjøen, noe som oftest har vært skjebnesvangert. Hunnene reproduserer bare hvert annet eller tredje år. Karetten blir kjønnsmoden etter 10 til 35 år, vanligvis etter 20 år. Den er da cirka 40 centimeter lang.

Glattkarett, også kalt uekte karett, Caretta caretta, er funnet én gang i Norge (1951, Sunnfjord). Se også havskilpadder.

• skilpadder
• krypdyr