Isola Solar AS

MARKEDET SNUR. Prisen for #høyeffektive solcellemoduler sank med 50% i 2023 og forble stabil hele 2024. Nå stiger etterspørsel og pris, viser analyser. For bransjen er det gode nyheter, samtidig et lite #apropos til sluttbruker: Skal man investere i solcellesystemer, gjerne på store industritak, kan det være smart å inngå avtaler dette kvartalet. Inflasjon, renteoppgang, politisk uro i en verden post corona sendte prisen for solceller så langt ned for halvannet år siden at noen produsenter valgte å hente sine lagre tilbake fra Europa, heller enn å sitte på dyr lagring i påvente av #bevegelse i markedet. Noen produsenter har ventet et år med å starte produksjon, og etterspørselen begynner nå å tømme reservelagrene verden over. Det driver prisen langsomt opp. Allerede for neste kvartal vil man se trenden tydelig, i følge PV Magazine International, en av de ledende nyhetsformidlerne for solcellebransjen. https://lnkd.in/dErSSE9D Les mer om solceller på flate tak: www.isolasolar.no

SOL PASSERTE KULL SOM ENERGIKILDE: Rapportene er entydige, strøm fra solceller sto for 11% av EUs elektrisitetsforbruk i fjor, mens kull sank med 10%. Vind genererte 17% av energimiksen og ble større enn gass (16%) andre året på rad. Sammen med en god vekst i vannkraft utgjør dermed fornybar energi totalt 47% av EUs kraftproduksjon for fjoråret. Hva med Norge? Vel, på steder man kan bygge store solcelleanlegg, for eksempel på taket av industribygg og annet nedbygd areal, må det nå raskt gjøres noe på regulativt nivå, påpekte Mathilde Tybring-Gjedde (H) i oktober i fjor: https://lnkd.in/dMJDpbuG - 𝘚𝘵𝘰𝘳𝘵𝘪𝘯𝘨𝘦𝘵 𝘩𝘢𝘳 𝘣𝘦𝘥𝘵 𝘳𝘦𝘨𝘫𝘦𝘳𝘪𝘯𝘨𝘦𝘯 𝘰𝘮 𝘦𝘵 𝘮𝘰𝘥𝘦𝘳𝘯𝘦 𝘳𝘦𝘨𝘦𝘭𝘷𝘦𝘳𝘬 𝘧𝘰𝘳 𝘴𝘰𝘭𝘬𝘳𝘢𝘧𝘵 𝘱å 𝘢𝘭𝘭𝘦𝘳𝘦𝘥𝘦 𝘯𝘦𝘥𝘣𝘺𝘨𝘥𝘦 𝘰𝘮𝘳å𝘥𝘦𝘳 𝘴𝘰𝘮 𝘪𝘯𝘥𝘶𝘴𝘵𝘳𝘪- 𝘰𝘨 𝘯æ𝘳𝘪𝘯𝘨𝘴𝘢𝘳𝘦𝘢𝘭𝘦𝘳, sa hun til Aftenposten i fjor høst. Regjeringen reagerte raskt. Utredningene så langt pekte mot fritak for anlegg under 5MW, men energiminister Terje Aasland skjønner når det brenner under sålene. Konsesjonsplikten er dermed fjernet for alle med anlegg under 10MW. De fleste norske næringsbygg ligger godt under denne grensen. Nå må også den direkte pengestøtten til næringslivet komme, og i et valgår tipper vi løftene sitter like løst som Lucky Lukes seksløper. Enn så lenge tror vi at ROI (Return of investment) uansett vil være lukrativt i et prisvolatilt energimarked. Lyst på et solcelleanlegg som leverer året rundt? Et anlegg som tar hensyn til taket ditt, som tåler norsk vær og og som er brannsikkert? Vi prosjekterer og søker selvsagt også for deg, hvis du vil. Investeringen tjener du inn før neste olympiade, og om fem år kan du ansette en ny mellomleder for pengene du sparer på å produsere din egen strøm. Les mer på: www.isolasolar.no

Solcellebransjen i Norge ligger i radioskygge hos journalistene i Akersgata, kan det tyde på. Tekstguru Amund Hestsveen holder stadig mediene under oppsikt og har funnet at ingen av de fire største avisene her i landet har skrevet en eneste artikkel om #bifacial-paneler, teknologien som har raskest voksende markedsandel, og som fra 2030 vil overta som den dominerende løsningen for flate tak. Kan det være et symptomatisk trekk ved samfunnet og medieformidlingen dette fraværet av begreper rører ved? At politikere, beslutningstakere og media snakker seg varme om fornybart som tema og teknologiene på overordnet plan, men besitter mangelfull eller i beste fall sprikende kompetanse på detaljnivå omkring hvilke oppgaver solceller, vindturbiner eller optimalisering av regulert vannkraft faktisk kan løse for næringslivet, utgjøre for #Paris-målene og gi av merverdi på energiplanet for våre regioner landet over? Det er nytt, alt. Vi skjønner det. Det er ikke enkelt å sette seg inn i. Strøm er ikke bare strøm. Vi kan sammenligne det med et velkjent teknologisk skille fra bilbransjen; nemlig el-, diesel- og bensinmotorer. De fleste av oss vet i dag forskjellen, og kjenner til ulemper og fordeler med variantene av trekkraften. Når politikere skal snakke om energiøkonomisering og avgi kvalifiserte svar til riks- og regional presse, er det ikke så underlig at de ikke kan forskjellen mellom bifacial og monofacial, mellom vertikaltstående solceller og tophat, eller basefestede monteringer i skråstativ mot solas vinkel, #albedoeffekten, snørydding, brannsikkerhet og forskjellen mellom installert potensial (kilowattpeak) og faktisk forbruk (kilowattimer). La oss #forresten ta dette raskt: Dersom du har installert 1000 kWp (kilowattpeak), betyr det at du vil kunne produsere 1000 kWh (kilowattimer) hvis solcellene leverer på maksimal kapasitet i 60 minutter. Men på samme måte som du ikke kjører med bilen din på maks turtall hele turen, vil heller ikke solcellene kunne gi deg maks vreng 24/7. Man må forstå hva energi er, hvordan kraftnettet er satt opp og hva strøm er. Vi forventer ikke at politikere kan regne Watt. Vi tror heller ikke journalister noen gang på stående fot vil kunne forklare hva en inverter er eller gi oss en kjapp innføring i forskjellen på likestrøm (DC) og vekselstrøm (AC) - med en ingeniørs #troverdighet. Men vi håper det fortsatt finnes noen i pressen som har lyst til å lære, og som forstår at det kan være nyttig med mer kunnskap for å skrive bedre saker - og for å kunne stille bedre spørsmål.

Økte produksjonen med 7%. Dette brasilianske selskapet utnytter det samme prinsippet som vi gjør - legger et reflekterende dekke under bifacial-panelene for å gi #albedo-effekten en boost. Vår totalløsning innebærer imidlertid en fullverdig takmembran, fastmonterte stativer og patenterte basefester. Garantier og alt utført iht norsk bygningslov. Full ivaretakelse av takets integritet. Men prinsippet er det samme. Tosidig innstråling. Markedet for #bifacial ventes å nå 49 milliarder innen 2030, og er det raskest voksende segmentet innen solkraft. Her hjemme i Norge legger vi Isola AS Mestertekk reflekterende, hvit membran og gir garanti for tett tak. Legg også merke til vinkelen mot solhimmelen i Brasil: Den er selvsagt ikke like spiss som her hos oss på den nordlige halvkule, da sola står høyere på himmelen nærmere ekvator. I et forskningssamarbeid med bla SINTEF fant vi at den optimale vinklingen på norske tak vil være 35 grader sør. PS: Om vinteren får vi samme eller bedre effekt når det ligger snø på taket. Se noen caser og les mer om bifacial på www.isolasolar.no

Det er mange måter å effektivisere forbruket av kraft på. En av de enkleste er å bremse en del av strømbruken fra kraftnettet ved å produsere sin egen strøm. Det vil gi regenerative fordeler vi ennå ikke har full oversikt over.

Det er mange måter å effektivisere forbruket av kraft på. En av de enkleste er å bremse en del av strømbruken fra kraftnettet ved å produsere sin egen strøm. Det vil gi regenerative fordeler vi ennå ikke har full oversikt over.

Nei, folkepanelet er ikke et nytt og rimelig solcellepanel - men et rådgivende forum etablert av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. De skal gi konkrete råd til hvordan politikerne kan legge til rette for et mer bærekraftig forbruk i Norge. Panelet består av 54 personer fra hele Norge og reflekterer befolkningen når det gjelder kjønn, alder, geografi, utdanningsnivå og til dels holdninger til bærekraft. Vi i Isola Solar AS jobber daglig med å bistå våre kunder med å regulere forbruket av produsert energi fra kraftnettet - ved å lage egen strøm på eget bygg. I stor skala vil dette i framtida også avlaste strømnettet. Vi gleder oss over at folks meninger blir hørt tydelig i regjeringskorridorene. Vi ser nå fram til gode insentivpakker for norske bedrifter, slik at det blir enda lettere å ta valget om å etablere #solceller på store næringsbygg. Et trekk som virkelig vil monne i den store energisparekabalen vi må legge frem mot 2030!

Vet du forskjell på et bifacial-anlegg og et med monofacial? Er solceller bare solceller? Hvorfor står noen #solceller i stativer på flate tak? Les mer om hvordan våre systemer produserer strøm året gjennom - på byggets premisser.

Det er fem år til vi skal gjøre opp status for våre forpliktelser på Paris-avtalen, og våre regjeringer har siden skjerpet både målsetting og fokus, blant annet inneholder planen å etablere 8TWh ny solkraft - fortrinnsvis på norske tak. Det føles som science fiction i dag. Vil vi klare å nå målet, eller blir vi avhengige av kraft fra EU? Vi lar oss fascinere av ny teknologi, men venner oss fort til det. Spådommene om hvordan kraftunderskuddet vil påvirke oss er relativt dystre, dersom vi ikke fester grepet nå. Det ser ikke ut til å gå inn på oss nordmenn. Vår mann Anders reflekterer lett, men ikke lettbeint, over fenomenet.

Regjeringen fjerner konsesjonsplikten på solkraftanlegg under 10 MW. Disse vil nå etter endringene kun behandles av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven. Hva betyr det i praksis? En konsesjonspliktgrense på 10 MW vil bety at færre saker trenger å behandles av NVE, inkludert de aller fleste takmonterte solkraftanlegg. Les mer om takmonterte solcelleanlegg: www.isolasolar.no - I tilfeller hvor det ikke er større påvirkninger på kraftsystemet, er det fornuftig at utbyggingen godkjennes lokalt der hvor inngrepene skjer. Dette vil føre til enklere og mer effektiv kraftutbygging, sier energiminister Terje Aasland. På NVE sine sider kan du se en oppdatert oversikt over solkraft i Norge. Siden viser vekst i solkraft målt i installert effekt og estimert produksjon: https://lnkd.in/dCNi9sGp