Kulturdirektoratet

Mindre sær kunstfilm eller ja takk begge deler? I sin nye reklamekampanje går TV 2 løs på det «smale og pretensiøse» og spiller på gamle myter om at kunsten er forbeholdt eliten. Det fortjener ikke kunstnere som tar risiko på vegne av fellesskapet. Det skriver jeg i et debattinnlegg i Mediehuset Nettavisen i dag. Kunst er en del av hverdagen til folk flest – fra musikken på treningsstudioet til serien vi binger med kjæresten og bøkene vi leser for barna våre. Vi trenger et mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som rommer både det brede og det sære. Uten det ene mister vi det andre. 🔗🗞️ Du kan lese hele innlegget mitt her: https://lnkd.in/d4JVb7kQ 📸: Mats Bakken.

🚀 Vi i Kulturdirektoratet skal lage verdens beste dataplattform for kultursektoren! Men vi klarer det ikke alene, derfor trenger vi DEG! 👥 Du vil være en del av et lite, dynamisk team med flat struktur og korte beslutningsveier. Med andre ord vil du få stor innflytelse i en organisasjon med høye ambisjoner og en sterk digital visjon. 🔍 Hva kan du forvente å jobbe med? - Utvikling av integrasjoner mot både interne og eksterne systemer - Konsolidering av data på tvers av ulike kilder - Utforsking av hvordan kunstig intelligens kan integreres i plattformen - Levering av dataprodukter til både interne og eksterne brukere 💪 Søk nå og bli med å jobbe for et samfunn rikt på kunst og kultur! Lenke i kommentarfeltet. 📞På bildet ser du Ervin Vodopic, som leder seksjonen for digitalisering og IKT. Han svarer gjerne på det du måtte lure på om stillingen 😁

Denne uken var jeg til stede på årets siste møte i Kulturrådet, sammen med fagdirektør Lars Brustad fra Kultur- og likestillingsdepartementet - Norge. Han orienterte om det pågående arbeidet med en ny nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale, som lanseres i 2025. Det blir spennende å følge med på regjeringens videre arbeid. Kulturdirektoratet ser frem til å bidra, og vi kommer særlig til å legge vekt på kunstnernes ytringsfrihet. Hvordan oppleves den for kunstnere som møter motstand, og hva skjer når kunstnerisk ytringsfrihet tas i bruk? Dette er noen av de viktige spørsmålene vi kommer til å løfte inn i arbeidet. Selv om Ytringsfrihetskommisjonen slo fast at vilkårene for kunstnerisk ytringsfrihet i Norge er gode, er ikke det samme tilfelle i Europa. Når den frie kunstnerstemmen åpent angripes flere steder i verden, kan vi ikke tenke at det ikke gjelder oss for vi har jo et velfungerende ytringsrom. Men er vi beredt om vår ytringsfrihet blir angrepet? Vår internasjonale erfaring tilsier at en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale er nødvendig. Ikke bare for å verne om den kunstneriske ytringsfriheten, men fordi kunst og kultur bidrar til å skape motstandskraft i befolkningen. Det er en viktig del av ytringsberedskapen. Og uten frihet til å ytre seg har vi ingen mangfoldig og nyskapende kunst eller kultur. Kunsten og kulturen er verdt å kjempe for fordi vi blir fattige uten.

Forstår vi konsekvensene av å kutte i kulturbudsjettene?   Det vi sparer på kulturbudsjettene nå, må vi ta igjen mange ganger senere i helsevesenet, skriver Solveig Salthammer Kolaas ved Nord University. Med kommunale kutt i kulturbudsjett, og alternative statsbudsjett som nedprioriterer kulturen, er det viktig at vi er klar over hva som står på spill. Stadig flere forskningsrapporter dokumenterer kulturens positive samfunnseffekt, og i kronikken viser Kolaas blant annet til en rapport som nylig ble publisert av KS Kommunesektorens organisasjon, utført av Samfunnsøkonomisk Analyse   Rapporten peker på at kulturlivet gir store samfunnseffekter. Det ligger et ubenyttet potensial i å inkludere kulturperspektivet i arbeidet med å løse utfordringer på tvers av hele samfunnet.   I Kulturdirektoratet jobber vi for et samfunn rikt på kunst og kultur. Fremfor å stadig stille spørsmålstegn ved offentlig finansiering av kultur bør vi spørre om vi har råd til å la være.

❗ I dag markerte utropsteikn for mange års arbeid i norske organisasjonar, då bunadbruk i Noreg følgde seterdrift i Noreg og Sverige inn på den representative lista over den immaterielle kulturarven i verda på årets UNESCO-møte i Paraguay. 🎉 Kulturdirektoratet representerte statsparten Noreg på møtet denne veka og avdelingsdirektør Torbjørn Urfjell halde takketalar på vegner av Noreg saman med dei norske miljøa som er med på å bevare, formidle og føre vidare desse viktige tradisjonane i Noreg. 🏛️ Ei innskriving på UNESCOs lister gir ikkje vern i seg sjølve, men bidreg til å synleggjera og anerkjenne tradisjonar og praksisar. Slik kan ein arbeide for å vidareføre dei inn i ei ny tid. Les meir om innskrivingane på lenkjene i kommentarfeltet!

Bunaden er verdsarv! Det er stas å fortsette arbeidet på UNESCO-møte i Paraguay der vi på på dag fem i komitémøtet for 2003 konvensjonen om bevaring av immateriell kulturarv fekk bunadbruk i Noreg innskriven på lista over menneskeheitas immaterielle kulturarv. Det er alle dei som skaper og bruker bunad som gjer til at FN anerkjenner bunad slik. Eg er veldig glad eg fekk være Noregs representant saman med Inga-Lill Sundset og Hildegunn Bjørgen frå Kulturdirektoratet og med ei imponerande rad av norske frivillige organisasjonar i ryggen – dei som har jobba fram nominasjonen. Så sitt eg i min Åmli-bunad sydd av Hilde Mostad på hennes verkstad på Sevik i Risør og med sølv smidd av Kirsten Bråten Berg i Valle. Hilde kan sy til fleire, mens eg trur Kristen nå sender kunder vidare til nye generasjonar sylvsmedar. Så er det umogleg for meg å snakke om bunad utan å trekke fram tante Torund Urfjell, som har sydd, kursa, fiksa og stelt bunad i alle år og framleis held på godt oppi åttiåra. Det er heldigvis mange som syr, men at tante Toa er dronning av kvinne-Åmlibunad er eit godt krav. Arbeidet med nominasjonen av bunad til lista har føregått over sju år, og byggjer på eit breitt samarbeid mellom Noregs Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt forbunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Nominasjonen er basert på erfaringane og ekspertisen til organisasjonane. I tillegg  har innspel frå fagpersonar, handverkarar og bunadbrukarar over heile landet vore avgjerande. Dersom kunnskapen og tradisjonane skal leve vidare til neste generasjon, er det viktig at ulike aktørar kjem til orde og bidreg i diskusjonen rundt framtidig vern og vidareføring av både handverket og bunadsbruken. Med dette teljer Noregs inskripsjonar på UNESCO si representative liste over immateriell kulturarv  fire. Bunadbruk i Noreg innskroiven i dag og norsk og svensk seterkultur innskriven i forgårs samt Nordisk klinkbåttradisjon (2021), og song- og dansetradisjonane frå Setesdal (2019). Noreg har i tillegg to inskripsjonar på UNESCO si liste over gode vernepraksisar: Restaureringsverksemda ved Nidaros domkyrkje (2020) og Oselvarverkstaden (2016). Det finst i dag om lag 450 variantar av bunader i Noreg. Plagget har i snart 150 år vorte brukt i ulike samanhengar, slik som feiringar og markeringar, kappleik og konsertar i folkedans- og folkemusikkmiljøet. Få andre land i verda har ein så brei og folkeleg drakttradisjon som Noreg. Bunaden blir brukt uavhengig av alder, kjønn, bustad og sosial status. Meir enn 70 prosent av alle kvinner og rundt 20 prosent av alle menn har minst éin bunad i skapet. Plagget er ein markør for både tilhøyrsle og lokal og regional identitet. Tilknytinga blir særleg sterk  der bunaden har gått i arv, eller er sydd av nokon i familien.  Kunnskap og ritual knytt til påkledning er ein viktig del av bunadbruken for mange og kan variere frå bunad til bunad, frå familie til familie og frå person til person.

Bunaden er verdsarv! Det er stas å fortsette arbeidet på UNESCO-møte i Paraguay der vi på på dag fem i komitémøtet for 2003 konvensjonen om bevaring av immateriell kulturarv fekk bunadbruk i Noreg innskriven på lista over menneskeheitas immaterielle kulturarv. Det er alle dei som skaper og bruker bunad som gjer til at FN anerkjenner bunad slik. Eg er veldig glad eg fekk være Noregs representant saman med Inga-Lill Sundset og Hildegunn Bjørgen frå Kulturdirektoratet og med ei imponerande rad av norske frivillige organisasjonar i ryggen – dei som har jobba fram nominasjonen. Så sitt eg i min Åmli-bunad sydd av Hilde Mostad på hennes verkstad på Sevik i Risør og med sølv smidd av Kirsten Bråten Berg i Valle. Hilde kan sy til fleire, mens eg trur Kristen nå sender kunder vidare til nye generasjonar sylvsmedar. Så er det umogleg for meg å snakke om bunad utan å trekke fram tante Torund Urfjell, som har sydd, kursa, fiksa og stelt bunad i alle år og framleis held på godt oppi åttiåra. Det er heldigvis mange som syr, men at tante Toa er dronning av kvinne-Åmlibunad er eit godt krav. Arbeidet med nominasjonen av bunad til lista har føregått over sju år, og byggjer på eit breitt samarbeid mellom Noregs Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt forbunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Nominasjonen er basert på erfaringane og ekspertisen til organisasjonane. I tillegg  har innspel frå fagpersonar, handverkarar og bunadbrukarar over heile landet vore avgjerande. Dersom kunnskapen og tradisjonane skal leve vidare til neste generasjon, er det viktig at ulike aktørar kjem til orde og bidreg i diskusjonen rundt framtidig vern og vidareføring av både handverket og bunadsbruken. Med dette teljer Noregs inskripsjonar på UNESCO si representative liste over immateriell kulturarv  fire. Bunadbruk i Noreg innskroiven i dag og norsk og svensk seterkultur innskriven i forgårs samt Nordisk klinkbåttradisjon (2021), og song- og dansetradisjonane frå Setesdal (2019). Noreg har i tillegg to inskripsjonar på UNESCO si liste over gode vernepraksisar: Restaureringsverksemda ved Nidaros domkyrkje (2020) og Oselvarverkstaden (2016). Det finst i dag om lag 450 variantar av bunader i Noreg. Plagget har i snart 150 år vorte brukt i ulike samanhengar, slik som feiringar og markeringar, kappleik og konsertar i folkedans- og folkemusikkmiljøet. Få andre land i verda har ein så brei og folkeleg drakttradisjon som Noreg. Bunaden blir brukt uavhengig av alder, kjønn, bustad og sosial status. Meir enn 70 prosent av alle kvinner og rundt 20 prosent av alle menn har minst éin bunad i skapet. Plagget er ein markør for både tilhøyrsle og lokal og regional identitet. Tilknytinga blir særleg sterk  der bunaden har gått i arv, eller er sydd av nokon i familien.  Kunnskap og ritual knytt til påkledning er ein viktig del av bunadbruken for mange og kan variere frå bunad til bunad, frå familie til familie og frå person til person.

Å, eg veit ei seter!    I dag er det særleg moro å jobbe i Kulturdirektoratet og å representere Noreg på møte i UNESCOs 2003-konvensjon for bevaring av immateriell kulturarv i Asunción i Paraguay. Inga-Lill Sundset, Hildegunn og eg sitt i salen på vegner av Noreg og Sverige i det setertradisjonen blir skriven inn på UNESCO-lista over verdas kulturarv. Så eg får hade takketale og vi får alle gratulasjonane, men det er dei som held setertradisjonen levande som skal ha takk og pris i dag. Organisasjonen Norsk seterkultur og Förbundet Svensk Fäbodkultur och utmarksbruk har arbeidd i seks år med å få statusen på plass. Dei har dokumentert tradisjonen, gjennomført felles seminar, workshop, diskusjonar, spørjeundersøkingar og  studieturar for å gi eit godt kunnskapsgrunnlag for arbeidet med å verne og vidareføre den levande kulturarven.   Nominasjonen er underskriven av kulturdepartementa i Nored og Sverige og har fått støttebrev frå 110 organisasjonar i Noreg og Sverige, medan det er Kulturdirektoratet som har ansvar for å følgje opp saka i UNESCO og som deltek på møtet i Paraguay på vegnes av Noreg og også som tek imot sertifikatet på vegner av Noreg og Sverige.     Frå før har  Noreg har no fire inskrivingar på UNESCOs lister over immateriell kulturarv. To på den representative lista over den immaterielle kulturarven: Nordisk klinkbåttradisjon (2021), og song- og dansetradisjonane frå Setesdal (2019), . To element på lista over gode vernepraksisar: Restaureringsverksemda ved Nidaros domkyrkje (2020) og Oselvarverkstaden (2016). Det er venta at Noreg denne veka også vil få inn ein fjerde praksis sis på den representative lista ved innskriving av bunadbruk i Norge.     Ei seter eller støl er eit beiteområde i utmarka med hus for folk og beitedyr som blir nytta om sumaren. På 150 år har setrar i Noreg og Sverige gått frå over 100 000 til under 1000. I Noreg om lag 750 setrar i drift. Så er mange no hytter eller gjort om til anna verksemd, tenk berre på Frognerseter og andre stader som har namn med seter og støl.   Setra var kvinnenes domene der dei hausta, sanka og laga mat, særleg meieriprodukt som ost. Kunnskapen er overlevert frå generasjon til generasjon. Hundrevis av år med beiting og tråkk har danna eit ope artsrikt økosystem og ein infrastruktur rik på kulturminne.  

Å drifte setrar i fjellet er meir enn berre tradisjon. Seterkultur handlar om å produsere lokal mat, utnytte naturressursar og ta vare på biologisk mangfald. Dette er vår felles kulturarv som er verd å verne for framtidige generasjonar. 🐐🧀⛰️🐝 Noreg og Sverige har saman nominert seterkulturen til UNESCO si prestisjetunge liste over immateriell kulturarv. Kulturdirektoratet har ansvar for at nominasjonar til UNESCO vert behandla og sendt inn. Ei formell avgjerd er venta 4. desember 2024. – Ei innskriving på UNESCO-lista gir både stoltheit, merksemd og eit ansvar for å ta vare på den kulturarven vi alle forvaltar, seier avdelingsdirektør i Kulturdirektoratet Torbjørn Urfjell i eit intervju med Avisa Hordaland. #seterkultur #UNESCO #kulturarv #immateriellkulturarv #Fäbodbruk #biologiskmangfold #naturbruk #mattradisjonar #nordiskfellesskap

Ser vi verdien i kultur?   Den siste tiden har mediebildet vært preget av kulturkutt i flere kommuner rundt om i landet. Bård Kleppe, seniorforsker i Telemarksforsking ser på det som symptom på en større trend, og sier til Kontekst at kulturaktører nå må jobbe hardere for å legitimere statlige tilskudd.   Akademi for scenekunst i Fredrikstad, Oslo Nye Teater og Kloden teater i Oslo, Teater Ibsen og Spriten kunsthall i Skien, Kirkemusikklinjen ved Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Rådstua Teaterhus i Tromsø og musikk-dans-drama-linjer over hele landet er enten allerede utsatt for store kutt, besluttet nedlagt eller i fare for å bli det.   I Kulturdirektoratet jobber vi for et samfunn rikt på kunst og kultur. Derfor satte vi nylig i gang arbeidet med Kulturkroner, som skal gi helhetlig oversikt over hvordan kunst og kultur finansieres i Norge, slik at vi kan følge utviklingen tettere over tid.   Mariken Lauvstad i Klassekampen tar opp noen av utfordringene kunst- og kultursektoren står i.   Hun viser til publikasjonen «Culture is not an industry: Reclaiming art and culture for the common good» (2024) av den britiske kulturøkonomen Justin O’Connor, som peker på at vår forståelse av hva kunst- og kultur er, har endret seg i takt med nyliberalismens framvekst. Så lenge vi primært forstår kunst og kultur som varer på et marked – og ikke en grunnleggende del av hva det vil si å være menneske – vil kunstens demokratiserende potensial forvitre.   Dette perspektivet er helt i tråd med Kulturdirektoratets høringssvar til kulturloven, der vi understreket at kultur er mer enn opplevelser og næringsaktivitet – den er en bærende kraft i utviklingen av et demokratisk, solidarisk og inkluderende samfunn. Derfor må vi prioritere offentlige investeringer i kunst og kultur som en sentral del av samfunnsutviklingen.   Et samfunn rikt på kunst og kultur kommer ikke av seg selv, men vokser fram når vi satser, sår og prioriterer.   Vi mener kunsten og kulturen er verdt å kjempe for, fordi vi blir fattige uten. https://lnkd.in/dhtQwATs