Hvordan gjennomfører man aktsomhetsvurderinger?

God helg  og velkommen tilbake til vår artikkelrekke.  

Nylig lanserte Amnesty e-læringskurset “Human Rights and Business”. Gjennom fem moduler tar vi for oss ulike temaer knyttet til menneskerettigheter og næringsliv, og forrige uke snakket vi om fjerde modul – Frivillige og bindende standarder. 

I dag tar vi utgangspunkt i siste modul og siste læringsmål: Hvordan gjennomføre aktsomhetsvurderinger, med fokus på sektor, land og partnere. 

Til slutt skal vi kort introdusere arrangementet vi holder mandag 29.11: Åpenhetsloven- Muligheter og utfordringer. Meld deg på her

Hvordan gjennomføre aktsomhetsvurderinger 

Hovedpoenget med å gjennomføre aktsomhetsvurderinger er å identifisere, minske og forhindre enhver negativ innvirkning firmaets virksomhet har på menneskerettighetene og miljøet. 

Hvordan en bedrifts aktsomhetsvurderinger vil være utformet avhenger av hvordan bedriften opererer – hvilken sektor den tilhører, hvor i verden, antall og type partnere og om verdikjeden er enkel eller kompleks. Ifølge UNGP og OECD retningslinjene burde bedrifter ha en risikobasert tilnærming for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger. 

For at det skal være mulig å gjennomføre aktsomhetsvurderinger er det noen ting som må være på plass. Bedriften må: 

• Utvikle en menneskerettighetspolicy og en klar definisjon av bedriftens verdier på menneskerettigheter og klima. 
• Lære opp ansatte, «site managers» og beslutningstakere i bedriftens menneskerettighetspolicy. 
• Identifisere ekspertisen og kompetansen som bedriften kanskje trenger å rekruttere. 
• Etablere et «overvåkningssystem», ved siden av rapportering- og varslingsrutiner, for å sikre at policyen bli implementert. 
• Etablere og fremme en klagemekanisme for ansatte og stakeholdere, og opprette kape en klagemålsmekanisme for å adressere klagene. 
• Skape gode allianser med partnere som har verdifull ekspertise og erfaring på feltet. 

Hvilken sektor opererer bedriften i? 

Det er viktig å tenke over hvilken sektor bedriften opererer i. Basert på erfaringer og data blir noen sektorer ansett for å ha høyere risiko for menneskerettighetsbrudd.  Disse inkluderer matindustrien, tekstilindustrien, utvinningsindustrien og militærindustrien. 

De mest fremtredende menneskerettighetsrisikoene er de som kan ha størst negativ innvirkning gjennom bedriftens virksomhet og partnere.  

Her er noen eksempler på fremtredende menneskerettighetsrisikoer: 

• Barne- og tvangsarbeid. 
• Negativ innvirkning på miljøet som undergraver lokalbefolkningers levebrød. 
• Retten til liv. 
• Brudd på arbeiderrettigheter i forbindelse med: helse, klima, arbeidstid, rettferdig lønn, retten til å organisere seg og kollektive forhandlinger. 

Hvor i verden opererer bedriften?  

Hvor høy risikoen for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet er, kan avhenge av hvor i verden en bedrift har virksomhet.  

I mange land er det alvorlige menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og mangel på rettsikkerhet. Å drive virksomhet i land med krig eller væpnet konflikt krever at man er ekstra varsom. Det finnes undertrykkende regimer som bryter med ytringsfriheten, forsamlingsfriheten, religions-/trosfrihet og andre fundamentale friheter. 

Det er ulike forhåndsregler man burde ta. Å ha kjennskap til lokalsamfunnet man opererer i, og identifisere stakeholderne er viktig. Det er også viktig å skaffe korrekt og up-to-date informasjon fra troverdige kilder som nasjonale og internasjonale menneskerettighets organisasjoner, forskningsinstitusjoner og ambassader. Andre bedrifter som gjør forretning i det samme landet, er også verdifulle kilder til informasjon. De kan ha nyttig innsikt basert på erfaringer med å opprettholde deres ansvar for å respektere menneskerettighetene, her kan man lære av hva som har gått bra og dårlig hos dem. 

Hvem er dine partnere og leverandører? 

For å forstå partnerne og leverandørene sine burde man ta i betraktning hvem de er og hvor de opererer. Det kan være krevende å vurdere komplekse leverandørkjeder, men en risikobasert tilnærming under gjennomføringen av aktsomhetsvurderinger innebærer at det ikke trenger å være nødvendig å gjøre en full vurdering av alle leverandørene dine.  

Det er viktig for en bedrift som opererer i en høyrisiko sektor og/eller land å gjennomføre omfattende aktsomhetsvurderinger. Å etablere aktsomhetsvurderinger som en integrert del av bedriftens standard prosedyre kan hjelpe å identifisere mangler og mulige behov for forbedring, som gjør bedriften mer bærekraftig og sikret for fremtiden. 

Hvem bør gjennomføre aktsomhetsvurderinger?

Mange små og medium store bedrifter anser aktsomhetsvurdering som utfordrende og antar at det krever ekspertise de ikke allerede har. Prisen på forsømmelse kan være uakseptabelt høy for mennesker, naturen og bedriften selv. For en liten bedrift kan kostnadene være slutten på egen virksomhet. 

Det er flere mulige allierte disse bedriftene kan stole på for veiledning i utvikling av menneskerettighets policyer og gjennomføre aktsomhets- og risikovurderinger. Det er relevante nasjonale og internasjonale nettverk om næringsliv og menneskerettigheter, i tillegg til industri spesifikke nettverk. Her kan bedrifter dele erfaringer og kunnskap. Risikoen for å bryte menneskerettighetene eller skade miljøet er ikke betinget av størrelsen på bedriften. Å indentifisere, forhindre og minske negativ innvirkning på menneskerettighetene og klima forårsaket av bedriftsvirksomhet er i interesse for alle bedrifter uavhengig av størrelse. 

I Norge vil mange større selskaper omfattes av åpehnetsloven som trer i kraft i juli 2022. Den forteller oss hvilke selskaper loven gjelder. Amnesty HuB har en egen LinkedIn gruppe vi håper med tiden kan fungere som et nettverk for erfaringsutveksling og læring for norske selskaper som er opptatt av å løfte et felles ansvarlig næringsliv. Om dette virker spennende kan du melde deg inn i gruppen her

Vil du lære mer?  

Som en del av programmet vårt Amnesty HuB arrangerer vi i morgen et arrangement om åpenhetsloven. Dette er den først i en rekke, hvor målet er tilrettelegging for erfaringsutveksling og dialog mellom virksomheter og organisasjoner, på tvers av næringer og sektorer om hvordan å best mulig kan ivareta menneskerettighetene i næringslivet. Dette arrangementet vil omhandle Norges nye åpenhetslov og hvilke utfordringer og muligheter denne fører med seg. 

Vi har invitert fagpersoner, ledere og styremedlemmer fra myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Programmet består av innledninger fra Statssekretær fra Nærings- og fiskeridepartementet, Janicke Andreassen, Head of Sustainability i Hydro, Bjørn Kjetil Mauritzen, og Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs. Etter dette vil det være en panelsamtale med representanter fra Hydro, NHO, Industri Energi, OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Amnesty Norge.  

Vi håper på å se dere for litt faglig påfyll! 

Arrangementet finner sted i Oslo på Litteraturhuset fra 12-14, men det er selvsagt også mulig å delta digitalt. 

Meld deg på her:  https://lnkd.in/egjATtzz  

Ønsker du å følge arrangementet digitalt sender vi direkte fra kl. 12 her: Åpenhetsloven – muligheter og utfordringer