Supervalgåret 2024 - er valgobservatørene verdige Nobels fredspris?

Av Benedicte Giæver, direktør for NORCAP

I år går halve verdens befolkning til valgurnene. Men flere valg betyr ikke nødvendigvis bedre folkestyre og i mange land er demokratiet i trøbbel. Hvordan kan da valgobservatørene være blant de heteste kandidatene til Nobels Fredspris?

Selv om 2024 er et rekordår for valg, er det på ingen måte et toppår for demokratiet. Globalt ser vi ikke bare at demokratiets fremmarsj har stanset opp, men det er faktisk i tilbakegang mange steder. Hvilken rolle spiller de internasjonale valgobservatørene når demokratiet er i trøbbel og hvordan kan deres rolle bidra til fred?

Det er mange grunner til å forsvare demokratiet, og sammenhengen mellom fred og demokrati er kanskje viktigst av alle. Stater med demokratiske styresett løser konflikter med andre demokratier gjennom diplomati og samarbeid, heller enn militær konflikt. I demokratier står lederne ansvarlig overfor velgerne, noe som gjør det vanskeligere for ledere i demokratier å gå til krig, spesielt mot andre demokratier.

Denne uken oppdaterte PRIO-direktør Henrik Urdal sin liste over de heteste kandidatene til å vinne årets Nobels Fredspris. På toppen ligger valgobservatørene. Urdal sier at ‘En fredspris til valgobservatører vil sende et sterkt signal om betydningen av frie og rettferdige valg, og ikke minst hvor viktig dette er for fred og stabilitet.’

Viktig hjørnestein

Valg er en viktig hjørnestein i et demokrati og måten et valg gjennomføres på, er avgjørende for om innbyggerne har tillit til selve valgprosessen – og det endelige resultatet. Her kommer den viktige jobben til valgobservatørene til sin rett. I mer enn 30 år har Norge, som medlemsland i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), bidratt med valgobservatører til OSSEs kontor for demokrati og menneskerettigheter, ODIHR.

Det er NORCAP som sender ut de norske valgobservatørene til ODIHR. Bare denne uken er 33 norske observatører på jobb for demokratiet rundt omkring i verden. Sammen med kollegaer fra andre OSSE-medlemsland, følger de valgprosessen i land som Moldova, Bosnia Herzegovina og USA, og holder fanen høyt for prinsippene som utgjør demokratiske valg.  

Observatørene gir en uavhengig og objektiv vurdering av om reglene for valg blir overholdt. De ser på alle aspekter av valgprosessen – fra det juridiske rammeverket, til velger- og kandidatregistrering, tilgang til media og retten til fredelige protest. Resultatet av disse observasjonene er en rapport med konkrete og gjennomførbare anbefalinger til vertslandet. På den måten får landet spesifikke innspill på hva det kan gjøre for å styrke demokratiet før neste valg.

Observatørene har en viktig, men vanskelig jobb. De må holde seg nøytrale og er, antakelig som de eneste i verden, mer opptatt av hvordan et valg har foregått enn av hvem som faktisk vant. De kan ikke stå i fremste rekke og synse om resultater, men jobber i bakgrunnen med å dokumentere det som skjer, både det som er i tråd med reglene og det som ikke er det.

Motvekt mot mistillit

Mange tenker nok på valgurner stappfulle av stemmesedler når de hører om valgfusk, men i dag er det snarere i perioden frem mot valgdagen at demokratiet svekkes. Lover kan endres til fordel for den sittende presidenten. Opposisjonskandidater kan bli forhindret fra å registrere seg, eller bli diskvalifisert på uklart grunnlag. Kanskje er det for dyrt, vanskelig eller farlig for opposisjonen å drive valgkamp, mens de som sitter med makten kan misbruke offentlige ressurser i sin kampanje. Medienes frihet brytes og interesseorganisasjoner rammes av nye lover som gjør arbeidet deres så vanskelig at det letteste er å gi opp.

Listen er lang, og over tid svekkes de demokratiske prinsippene. De senere årene har vi sett en tendens til at de som taper valget, retter en pekefinger mot valgadministrasjonen og hevder valget ble holdt på uredelig vis, og på den måten sår tvil om resultatet. Da kan uavhengige valgobservatører, som har vært til stede for å dokumentere hvordan valgprosessen har foregått, bli en viktig motvekt mot mistillit.

Valgobservatørene er til stede og bevitner og rapporterer også på dette. De holder myndighetene ansvarlige og viser landets befolkning at det internasjonale samfunnet bryr seg.  I 2024 handler valgobservasjon ikke bare om å avdekke og dokumentere kritikkverdige forhold, men også om å dokumentere prosesser, systemer og institusjoner som faktisk fungerer som de skal.

Ti norske valgobservatører reiser i disse dager for å observere presidentvalget i USA. Sammen med observatører fra andre OSSE-land, skal de kunne si noe om hvorvidt valgkampen, og selve valget, blir gjennomført på riktig måte. Dette er ikke bare avgjørende for innbyggerne i USA, men kan også få store ringvirkninger for den internasjonale sikkerhetssituasjonen.

Om det er så viktig at vi fortjener en fredspris, gjenstår å se.