Moldova
| Republikken Moldova | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republica Moldova | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| intet | |||||||
|
| |||||||
| Grunnlagt | 27. august 1991 | ||||||
| Oppkalt etter | Fyrstedømmet Moldavia | ||||||
| Hovedstad | Chișinău | ||||||
| Tidssone | UTC+2 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 139 33 843,5 km²[1] 1.4 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 132 2 603 813 (2022) | ||||||
| Bef.tetthet | 76,94 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,767 (2021) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Maia Sandu | ||||||
| Statsminister | Dorin Recean | ||||||
| Offisielle språk | Moldovsk (rumensk) (russisk, ukrainsk og gagauz tales i enkelte distrikter) | ||||||
| Uavhengighet fra | Sovjetunionen 27. august 1991 | ||||||
| Valuta | Moldovsk leu (MDL) | ||||||
| Nasjonaldag | 27. august | ||||||
| Nasjonalsang | Limba noastră | ||||||
| ISO 3166-kode | MD | ||||||
| Toppnivådomene | .md | ||||||
| Landskode for telefon | +373 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 259 | ||||||
Moldova, offisielt Republikken Moldova,[a] er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst. Grensen mot Romania følger elvene Prut og Donau.
En vesentlig del av dagens Moldova ble en provins av Det russiske imperiet i 1812 og deretter forent med Romania etter avslutningen av første verdenskrig i 1918. Dette territoriet ble deretter inkorporert i Sovjetunionen som Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk, etter avslutningen av andre verdenskrig. Landet ble en selvstendig stat uavhengig av Sovjetunionen i 1991.[2]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Landet omfatter mesteparten av det historiske landskapet Bessarabia, bortsett fra sumpmarkene lengst sør og de aller nordligste delene. I tillegg hører en smal landstripe på østsiden av elva Dnestr til Moldova. Dette området kalles Transnistria og ble innlemmet i Den moldovske SSR i 1940. Transnistria er per 2017 ikke under moldovsk kontroll, og er i praksis selvstendig, selv om ingen har anerkjent det som egen stat.
Største by og hovedstad er Chișinău, fulgt av Tiraspol og Bălți.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Innbyggertall (2022)[3]: 2 604 000
Etniske grupper (2018)[4]:
- Moldovere 75,8 %
- Ukrainere 8,3 %
- Russere 6 %
- Gagausere 4,3 %
- Rumenere 2,1 %
- Bulgarere 0,3%
- Romani 0,07 %
- Andre 0,9 %
Forventet levealder er for menn 67,42 år, for kvinner er den 75,94 år.[4]
Religioner (2000):
- Den rumensk-ortodokse kirke, Den russisk-ortodokse kirke og Den gresk-ortodokse kirke 98 %
- Jødedom 1,5 %
- Baptisme og andre protestantiske kristne og katolikker 0,5 %
Historie
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Moldovas historie
I oldtiden var dagens Moldova befolket av dakere. Strategisk plassert på ruten mellom Europa og Asia, ble Moldova rammet av en rekke invasjoner. Både russere, mongoler og diverse stammefolk herjet området. I middelalderen var dagens Moldova sammen med rumensk Moldova samlet i fyrstedømmet Moldova. Fyrstedømmet ble et lydrike under Det osmanske riket (Tyrkia), men i 1812 ble den østlige halvdelen (dagens Moldova) avstått til Russland. Den vestlige delen ble til Romania sammen med fyrstedømmet Valakia.
Etter den russiske revolusjonen ble Bessarabia en selvstendig stat i 1918, men ble etter kort tid innlemmet i Romania. I 1940 ble Moldova okkupert av Sovjetunionen og regionen Transnistria ble innlemmet i Moldova. Med støtte fra Tyskland klarte Romania å kaste sovjeterne ut igjen i 1941. Etter 2. verdenskrig ble Moldova igjen okkupert av Sovjetunionen. Under Stalin ble et stort antall moldovere deportert til Sibir og Kasakhstan, mens russere ble sendt til Moldova.
I august 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet og brøt ut av Sovjetunionen. Til å begynne med var det sterk støtte i folket for en gjenforening med Romania, men i en folkeavstemning i 1994 stemte en overveldende majoritet for fortsatt selvstendighet.
Grunnloven i Moldova ble adoptert 29. juli 1994, og trådte i kraft 27. august 1994. Landet ble en parlamentarisk republikk med en president som statsoverhode og en statsminister som regjeringssjef. Maia Sandu ble valgt i 2020 og 2024 på et pro-vestlig program.
Politikk og administrasjon
[rediger | rediger kilde]Moldova er en demokratisk republikk. Statsoverhodet er presidenten. Presidenten utpekes av parlamentet med 3/5 flertall.
Statsministeren utpekes av presidenten, og utpeker igjen regjeringen. Begge disse må godkjennes av parlamentet.
Parlamentet har ett kammer, og 101 medlemmer. Disse sitter i perioder på fire år.
Høyesterett har mulighet til å overstyre alle parlamentsvedtak og presidentdekreter om de skulle stride mot grunnloven. Høyesterett har seks dommere, der to utpekes av presidenten, to av parlamentet og to av dommerstanden.
I 2009 vant Alianţa pentru Integrare Europeană (Alliansen for europeisk integrasjon), bestående av Partidul Liberal Democrat din Moldova, Partidul Liberal og Partidul Democrat din Moldova, flertall i parlamentet. Liberaldemokraten Vlad Filat ble da statsminister. Partidul Comuniştilor din Republica Moldova, et marxist-leninistisk parti, er det største opposisjonspartiet.
.jpg)
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Moldovas administrative inndeling
Moldova er delt inn i 32 distrikter (raion, pl. raioane), 3 bykommuner (Chișinău, Bălţi og Bender), to selvstyrte regioner (Gagaus (Găgăuzia) og utbryterrepublikken Transnistria, som fortsatt er omstridt). Distriktene er:
1. Anenii Noi 2. Basarabeasca 3. Briceni 4. Cahul 5. Cantemir 6. Călărași 7. Căușeni 8. Cimișlia 9. Criuleni 10. Dondușeni 11. Drochia 12. Dubășari 13. Edineț 14. Fălești 15. Florești 16. Glodeni 17. Hîncești 18. Ialoveni 19. Leova 20. Nisporeni 21. Ocnița 22. Orhei 23. Rezina 24. Rîșcani 25. Sîngerei 26. Soroca 27. Strășeni 28. Șoldănești 29. Ștefan Vodă 30. Taraclia 31. Telenești 32. Ungheni
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Moldova har et godt klima og godt jordbruksland, men mangler mineralforekomster. Derfor er økonomien basert hovedsakelig på landbruket, hvor det dyrkes frukt, grønnsaker, vin og tobakk. Olje, kull og naturgass må importeres fra Russland. Energimangel har bidratt til kraftig nedgang i industriproduksjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 6,75 mrd USD | 2016, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 4,1% | 2016, Verdensbanken | |
| Konsumpriser | 6,3 % | 2016, Verdensbanken | |
| Arbeidsløshet | 4,2 % | 2016, Verdensbanken | |
| Handelsbalanse | -314 mill USD | 2017, CIA World Factbook | |
| Betalingsbalanse | -0,26 mrd USD | 2005, UNDP | |
| Utviklingshjelp | 0,19 mrd USD | 2005, UNDP | |
| Emigrantoverføringer | 1,02 mrd USD | 31,0 % | 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007) |
| BNP per innb | 2120 USD | 2016, Verdensbanken |
De første 10 årene etter uavhengigheten skjedde en kraftig liberalisering i landets økonomi, men i det siste har kommunistpartiet prøvd å reversere mye av dette. Landet har ikke hatt særlig økonomisk vekst etter uavhengigheten og landet preges av fattigdom. Ca. 1 million har forlatt landet for å finne arbeid andre steder, mens en tredel av de gjenværende reiser hvis de får sjansen.[trenger referanse]
Innbyggernes inntekter ligger i 2024 på nivå med øvre middelklasse for Øst-Europeiske land. En bedret økonomi ble satt tilbake under Covid-19-pandemien. Landet er delvis avhengig av russisk energi, særlig visse regioner. Arbeidsstokken innsnevres som følge av lave fødselstall og stor utflytting.[2]
Tilnærming til EU
[rediger | rediger kilde]Moldova har søkt om medlemskap i den europeiske union, og ble tildelt kandidatstatus 23. juni 2022.[5] Medlemskapsforhandlingene med EU begynte den 13. desember 2023.[6] Den 21. oktober 2024 sa landet i en rådgivende folkeavstemning «ja» til å endre grunnloven slik at et EU-medlemsskap ble mulig.[7]
Oppføring på UNESCOs liste
[rediger | rediger kilde]Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
- 2013 – Colindat, en gruppe menn går rundt og synger i julen
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://moldova.md/en/content/geography; besøksdato: 29. desember 2022.
- ^ a b «Country Factsheet». The World Factbook (på engelsk). Central Intelligence Agency. Besøkt 22. oktober 2024.
- ^ The National Bureau of Statistics of The Republic of Moldova (3. juni 2022). «Usual resident population as of January 1, 2022». The National Bureau of Statistics of The Republic of Moldova. Besøkt 12. november 2022.
- ^ a b «Moldova Population 2018 (Demographics, Maps, Graphs)». worldpopulationreview.com. Besøkt 7. april 2018.
- ^ «EU awards Ukraine and Moldova candidate status». BBC News (på engelsk). 23. juni 2022.
- ^ «EU greenlights accession talks with Ukraine and Moldova». Euronews (på engelsk). 14. desember 2023. Arkivert fra originalen 14. desember 2023.
- ^ Tora Carlsen Haaland, Halldor Asvall, Aud Darrud, Vilde Skorpen Wikand, Kristina Opheim: Knapp EU-siger i Moldova, NRK, 21. oktober 2024 kl 19:13
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Moldova – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Moldova – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- The gateway to Moldova
- Tourism in Moldova
- (no) Statistikk og andre data om Moldova i FN-sambandets nettsted Globalis.no
| Institusjoner |  | |
|---|---|---|
| Medlemmer | ||
Medlemmer av Samveldet av uavhengige stater (SUS) | ||
|---|---|---|
| Medlemsstater | Armenia · Aserbajdsjan · Belarus · Kasakhstan · Kirgisistan · Moldova · Russland · Tadsjikistan · Usbekistan |  |
| Assosiert medlem | ||
| Tidligere medlem | ||