Pannonia

Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia. Pannonia var lokalisert over området til dagens vestlige del av Ungarn, den østlige delen av Østerrike, nordlige Kroatia, nordvestlige Serbia, nordlige Slovenia, vestlige Slovakia, og nordlige Bosnia-Hercegovina. I dag blir betegnelsen brukt for det som kalles Transdanubia i Ungarn og for den nordlige delen av tidligere Jugoslavia.

Etymologi

Den østerrikske lingvisten Julius Pokorny har avledet stedsnavnet Pannonia fra illyrisk, igjen avledet fra det urindoeuropeiske rotordet *pen-, «myr», «vann», «våt» (sammenlign med engelske fen, «mark/grenseområde»; hindi pani, «vann»).^[1]

Historie

Før romerne

De første innbyggerne i området etter forhistorisk tid var Pannonii (pannoniere), en gruppe indoeuropeiske stammer beslektet med illyrere. Fra 300-tallet f.Kr. ble landet invadert nordfra av keltisktalende stammer,^[2] men lite er kjent fra periodene deretter før i 35 f.Kr. da befolkningen, da allierte med dalmatiere, et folk ute ved kysten av Adriaterhavet (dagens Kroatia), ble angrepet av romerne under Augustus som erobret og okkuperte byen Siscia (Sisak). Landet var dog ikke endelig underkastet romerne før i 9 f.Kr. da det ble lagt inn under provinsen Illyricum. Grensen ble således strukket så langt som til Donau.^[3]

Under romerne

I år 6 e.Kr. gikk pannonierne, sammen med dalmatiere og andre illyriske stammer, til et voldsomt opprør og som romerne kalte for Bellum Batonianum («krigen med batonerne»),^[4] men kalles i dag for det store illyriske opprør.^[5] Det ble slått ned av Tiberius og Germanicus etter en innbitt krig som varte i tre år. Etter at opprøret var knust i år 9 ble provinsen Illyricum oppløst og dets landområde ble inndelt i den nye provinsen Pannonia i nord og Dalmatia i sør. Når inndelingen skjedde er uklart, antagelig først etter år 20, men før år 50. Nærheten av truende barbariske stammer i nord som kvadere og markomannere, noe som nødvendiggjorde et stort antall med tropper (sju legioner i senere tid), og tallrike festninger som ble bygd langs bredden av Donau.

En tid mellom 102 og 107, mellom den første og den andre dakiske krig, delte keiser Trajan provinsen inn i Pannonia Superior (den vestlige del med hovedstad i Carnuntum) og Pannonia Inferior (den østlige del med hovedsteder i Aquincum og Sirmium).^[6] I henhold til den antikke geografen Klaudios Ptolemaios ble disse inndelingene skilt av en linje trukket fra Arrabona i nord til Servitium i sør; senere ble grensen plassert lengre østover. Hele landet ble tidvis kalt for Pannonias (Pannoniæ).

Pannonia Superior var underlagt konsulær legat som tidligere hadde administrert en enkelt provins, og hadde tre legioner under sin kontroll; Pannonia Inferior var først underlagt en pretoriansk legat med en enkel legion som garnison, etter Marcus Aurelius ble det under en konsulær legat, dog fortsatt med kun en legion. Grensen ved Donau ble under Hadrian beskyttet av etableringen av to kolonier, Aelia Mursia og Aelia Aquincum.

Under Diokletian ble det gjort en firefoldig inndeling av landet:

Pannonia Prima i nordvest, med hovedstad i Savaria,^[7]
Pannonia Valeria i nordøst, med hovedstad i Sopianae,
Pannonia Savia i sørvest, med hovedstad i Siscia,
Pannonia Secunda i sørøst, med hovedstad i Sirmium.

Diokletian flyttet også deler av dagens Slovenia ut av Pannonia og la de inn i Noricum. I 324 gjorde Konstantin den store grensene større i øst, annekterte slettene som i dag er østlige Ungarn, nordlige Serbia og vestlige Romania fra de limes (ytre grenser av Romerriket) hvor han opprettet Djevelens diker.^[8]

På 300-400-tallet ble et av bispedømmene i Romerriket kjent som bispedømmet Pannonia. Det hadde sin hovedstad i Sirmium og omfattet alle de fire provinsene som utgjorde det historiske Pannonia, foruten også provinsene i Dalmatia, Noricum Mediterraneum og Noricum Ripense.

Pannonia på 100-tallet
Pannonia på 200-tallet
Pannonia på 300-tallet
Pannonia med Konstantin den stores limes i 330

Referanser

^ Pokorny, Julius: Indogermanisches etymologisches Wörterbuch, No. 1481; se også «pen-2, pen-ko» i: Pokorny: Indo-European Etymological Dictionary
^ Mocsy, A.; Frere, S. (1974): «Pannonia and Upper Moesia» i: A History of the Middle Danube Provinces of the Roman Empire, Routledge & Kegan Paul Books, s. 152.
^ Kos, Marjeta Ŝaŝel: «Dalmatia and Pannonia under Augustus» i: Moosbauer, Günther & Wiegels, Rainer, red.: Fines imperii – imperium sine ﬁne?
^ Batonerne viser til tilhengerne til opprørslederen Bato. Det hevdes at da Bato ble tatt til fange ble han spurt av Tiberius om hvorfor de hadde gjort opprør. Svaret var: «Dere romere skylder på oss for dette; for å vokte flokken, sender dere ikke hunder eller gjetere, men ulver!» Bato tilbrakte resten av livet i den italienske byen Ravenna.
^ Kos, Marjeta Ŝaŝel (1986): A Historical Outline of the Region Between Aquileia, the Adriatic and Sirmium in Cassius Dio and Herodian, Ljubljana, s. 178–190.
^ Marquez-Grant, Nicholas; Fibiger, Linda (2011): The Routledge Handbook of Archaeological Human Remains and Legislation, Taylor & Francis, s. 381
^ Også stavet Sabaria
^ Djevelens diker Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine., essayer på ungarsk med fotografier

Eksterne lenker

(en) Pannonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Pannonia
Pannonia, Britannica 1911
Kart over Pannonia
Kart over Pannonia

[1] Pokorny, Julius: Indogermanisches etymologisches Wörterbuch, No. 1481; se også «pen-2, pen-ko» i: Pokorny: Indo-European Etymological Dictionary

[2] Mocsy, A.; Frere, S. (1974): «Pannonia and Upper Moesia» i: A History of the Middle Danube Provinces of the Roman Empire, Routledge & Kegan Paul Books, s. 152.

[3] Kos, Marjeta Ŝaŝel: «Dalmatia and Pannonia under Augustus» i: Moosbauer, Günther & Wiegels, Rainer, red.: Fines imperii – imperium sine ﬁne?

[4] Batonerne viser til tilhengerne til opprørslederen Bato. Det hevdes at da Bato ble tatt til fange ble han spurt av Tiberius om hvorfor de hadde gjort opprør. Svaret var: «Dere romere skylder på oss for dette; for å vokte flokken, sender dere ikke hunder eller gjetere, men ulver!» Bato tilbrakte resten av livet i den italienske byen Ravenna.

[5] Kos, Marjeta Ŝaŝel (1986): A Historical Outline of the Region Between Aquileia, the Adriatic and Sirmium in Cassius Dio and Herodian, Ljubljana, s. 178–190.

[6] Marquez-Grant, Nicholas; Fibiger, Linda (2011): The Routledge Handbook of Archaeological Human Remains and Legislation, Taylor & Francis, s. 381

[7] Også stavet Sabaria

[8] Djevelens diker Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine., essayer på ungarsk med fotografier

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]