Armbrøst

Europeisk armbrøst eller låsbue fra middelalderen. Buen står på tvers av kolben der pila ligger i en renne. Buestrengen er låst i en spent stilling bak pila. Under er avtrekkeren. Bøylen foran brukes når skytterne spenner buen ved at de setter våpenet mot bakken, stikker foten i bøylen og trekker strengen på plass med hendene eller en spennemekanisme.

En armbrøst eller låsbue, på norrønt kalt armbrist, et lånord fra middelnedertyske armbost og arborst (på tysk brukes ordet Armbrust) avledet av middelalderlatin arcuballista eller arbalista som betyr «bue-kastemaskin» - er et skytevåpen som består av en kolbe (skjefte) og en bue på tvers av kolben. Buen spennes med håndkraft eller, på kraftigere modeller, ved hjelp av tannhjul, vinsj og liknende. En avtrekkermekanisme holder buestrengen spent og frigjør den, slik at våpenet avfyrer en kort, kraftig pil (bolt).

Armbrøsten er utviklet fra oldtidens kastemaskiner. Våpenet har tradisjonelt vært brukt i krig og på jakt, men brukes i dag først og fremst i sport og konkurranser. Våpenet er langsomt å lade, men pilene har stor slagkraft, og fordi buene kan holdes konstant i spenn og skyteklare, egner de seg godt til jakt.

Historikk

«Den hellige Sebastians pilmartyrium», sørtysk maleri fra cirka 1475, viser to armbrøsttyper. Fotsoldaten spenner sin med spennehake og fotbøyle. Skytteren har et lettere våpen og spennevinde på bakken. Avtrekkeren sitter under skjeftet. Maleri i Wallraf-Richartz-Museum i Köln.

Armbrøst, pil og spennemekanismer (vinde og «gjetfot») fra middelalderen, utstilt på Forsvarsmuseet i Oslo: «Armbrøsten ble utviklet fra oldtidens kastemaskiner og nevnes i Norge første gang i sagaen om slaget i Hjørungavåg 986. I 1139 forsøkte kirken å forby bruk mellom kristne fordi våpenet var altfor morderisk.»

Foto: 2019

«Kvalboge» (hvalbue) til hvalfangst i eldre tider: stor armbrøst (sprettebuge) med årstallet 1884, skaft av eik, bue av barlind, streng av hamp og gaffelformet spennehake av bjørk.

Foto: Fra utstilling i Karmsund folkemuseum i Haugesund

Armbrøsten ble sannsynligvis oppfunnet i Kina rundt år 500 f.Kr..^{[trenger referanse]} Ifølge Plinius ble armbrøsten først brukt av fønikerne.^{[trenger referanse]} Romerne brukte den som jaktvåpen på 300-tallet, og armbrøst spilte senere en stor rolle i europeisk krigføring i middelalderen. I Norge ble armbrøsten tatt i bruk på 1100-tallet og var i bruk til langt ut på 1700-tallet.

Armbrøst ble brukt i Frankrike fra 800-tallet, i Tyskland først fra 1100-tallet. I det andre laterankonsil i 1139 ble det vedtatt et forbud mot bruk av armbrøst mot andre kristne, forgjeves innskjerpet av pave Innocens 3. i det fjerde laterankonsil i 1215. I krig og jakt ble armbrøst brukt parallelt med vanlige buer. Utformingen utviklet seg gjennom historien. Buen ble tradisjonelt laget i tre, men fra 1200-tallet ble den også produsert med deler av bein eller horn for å minske vekten. Utover middelalderen ble horn og tre delvis erstattet av stål, og nye tannhjulmekanismer og vinsjer til å trekke opp strengen og spenne buen, ble oppfunnet.

I løpet av 1200-1300-tallet var konstruksjonen så forbedret at en armbrøst med stålbue hadde effektiv skuddvidde på opp mot 150 meter, og pilene oppnådde voldsom gjennomslagskraft pga jernspissene som kunne veie i overkant av 40 gram. En middelalderarmbrøst på 150 foot-pound kunne skyte rundt 450 meter og boltene gå gjennom to millimeter tykke stålplater. Buer større enn 140-150 foot-pound var vanskelig å trekke opp med håndkraft, men krevde hjelpemidler som kroker, vinsj og liknende. Kjempestore armbrøster, såkalte ballista, kunne være montert i for eksempel borgtårn eller brukes ved beleiringer.

Da kruttet og skytevåpen basert på varmekraft ble oppfunnet, ble armbrøsten raskt utkonkurrert.

Armbrøst var i bruk til hvalfangst til omkring 1890.

• 
  Rekonstruksjoner av antikke, greske og romerske kastevåpen, mekanisk artilleri som ballista, katapulter og gastraphetes («bukbue»), en gresk armbrøst (på veggen bak).
• 
  Enkel, tysk armbrøst eller låsbue fra middelalderen. Buen ligger på tvers av kolben og spennes med håndkraft. Avtrekkermekanismen sitter på undersiden. Våpenet kan skyte ut kraftige piler eller bolter.
• 
  Gammel armbrøst med spenneapparat (spennehake) i Rustkammeret i Trondheim.
• 
  Fantasifull illustrasjon fra Olaus Magnus' «De nordiske folkenes historie» (1555) av «de hedenske skogsfolkene og deres naboer»: moskovitt med falsk mynt, svenske med våpen, same med bue og gøte med armbrøst.
• 
  «Finnegutt i Vinterdragt fra Vadsøe.» Same fra 1860-årene med låsbue.

  Håndkolorert foto: Marcus Selmer/Preus museum

Norsk lov om armbrøst

Moderne armbrøst brukt til konkurranseskyting på skytebane.

Tidligere var ikke armbrøst, i likhet med bue og sprettert, regnet som skytevåpen i lovens forstand. Armbrøst hadde tradisjonelt vært betraktet som leketøy, men fra 1. januar 1993 ble det allikevel forbudt å erverve, eie eller å inneha armbrøst uten tillatelse fra politiet. Utvalget som i 2011 så på våpenlova foreslo at også piler ble definert som skytevåpen, slik at mekaniske innretninger som armbrøst falt inn under loven, mens bue som før falt utenfor skytevåpendefinisjonen. I det nye forslaget til våpenlov fra 2016/17 ble skytevåpendefinisjonen gjort mer teknologinøytral og utvida til å også omfatte bue og armbrøst.

I våpenforskiften som var gyldig fra 2009 til 2021 het det:

§9: Det er forbudt å erverve, eie eller inneha armbrøst uten tillatelse fra politimesteren. Det kan gis tillatelse til å erverve, eie og inneha armbrøst når vedkommende oppfyller kravene nevnt i §10. Dette ledd gjelder ikke armbrøst ervervet før 1. januar 1993.

§10: Fysisk person kan gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen eller våpendeler når han eller hun oppfyller de krav til edruelighet, pålitelighet, skikkethet, alder og behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, som er fastsatt i eller i medhold av våpenloven § 7 tredje og fjerde ledd, i forskrift 25. januar 1963 nr. 2 om ikrafttreden av og delegasjon etter lov om skytevåpen og ammunisjon del II punkt 1 og i forskriften her.

Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv.

Løyvekravet er videreført i gjeldende våpenforskrift, men unntaket fra løyveplikt er utvidet til også å gjelde armbrøst produsert før 1900.

Armbrøst som kjennetegn

Våpenskjold for den svenske kommunen Emmaboda fra 1952: «I fält av guld ett av kavlar bildat blått gaffelkors, åtföljt upptill och på vardera sidan av ett ospänt blått armborst.»

Armbrøst som stilisert grafisk figur er brukt i våpenskjold og bumerker. Det er armbrøst (en eller flere) i offentlige våpenskjold, blant annet kommunevåpen i Finland, Spania, Sverige og Tyskland. For eksempel har Småland og Kronobergs län begge et våpen med gull bunn og en opprett rød løve som holder en armbrøst i framlabbene.

Armbrøst formet som en strengt stilisert strekfigur, finnes i en rekke bumerker fra norske bønder, blant annet i seglene på fullmakter til kongehyllingene i 1591 og 1610. Figuren har ofte en skjoldformet innramming. Det er usikkert om slike armbrøster på skjold også var ment å være våpenskjold med tilhørende farger (tinkturer).

Se også

• Pil og bue
• Ballista
• Katapult

Eksterne lenker

• (en) Crossbows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Norsk armbrøstforening
• Treff på «armbrøst» i DigitaltMuseum (norske eksempler)
• Armbrøster i samlingene på Maihaugen på Lillehammer
• (en) Crossbows
• (en) The Crossbows Tournament Arkivert 1. juli 2007 hos Wayback Machine., Island Rab
• (en) International Crossbow Shooting Union (IAU)
• (en) World Crossbow Shooting Assocation (WCSA)
• Armbrøst i bumerker