COBOL-opplæring: Hva er COBOL-programmeringsspråk?

Hva er COBOL?

COBOL er et programmeringsspråk som hovedsakelig er fokusert på å løse et forretningsproblem. Full form for COBOL er Common Business-Oriented Language. Det brukes først og fremst i bedrifts- og regjeringsvirksomhet, finans og administrative systemer. Dette språket brukes også som en løsning på mange databehandlingsproblemer.

Den er utviklet av CODASYL (Conference on Data Systems Languages). Det brukes som språk i Mainframe-systemet.

Egenskaper til COBOL

Her er noen av de viktigste funksjonene til programmeringsspråket COBOL:

Lar deg håndtere en betydelig mengde data på grunn av dens avanserte filbehandlingsevne.
Logisk struktur i COBOL er lettere å lese og endre.
Det kan kjøres og kompileres på maskiner som IBM, personlige datamaskiner osv.
Test- og feilsøkingsverktøy er alltid tilgjengelig på alle plattformer på datamaskinen. Derfor er det et robust programmeringsspråk.
Du kan enkelt feilsøke i COBOL siden den har forskjellige inndelinger.
COBOL ble designet for forretningsorienterte applikasjoner. Den kan håndtere store datamengder på grunn av dens avanserte filhåndteringsfunksjoner.

Historien til COBOL

Her er viktige landemerker fra COBOLs historie:

COBOL ble først designet i 1959 av CODASYL.
I slutten av 1962, IBM kunngjorde at COBOL kommer til å være deres primære utviklingsspråk.
COBOL-utgaven 1965 introduserer fasiliteter for håndtering av masselagringsfiler og tabeller
I 1968 ble COBOL anerkjent og godkjent av ANSI standardspråk for standard kommersiell bruk.
I 1970 var COBOL blitt det mye brukte programmeringsspråket i verden.
I 1982 installerte ISO daværende SC5s første arbeidsgruppe: WG4 COBOL
I 1985 ble ISO arbeidsgruppe 4 akseptert denne versjonen av ANSI foreslåtte standard.
I 2002 ble den første objektorienterte COBOL utgitt som kunne innkapsles, som en del av COBOL.
I 2012 fant Computerworld-undersøkelser ut at over 60 % av organisasjonene fortsatt bruker COBOL.
I COBOL 2014 inkluderer funksjoner som metodeoverbelastning, dynamiske kapasitetstabeller, etc.

Hvordan installere COBOL på Windows 10

Nedenfor er gitt ved å følge noen få enkle trinn for å installere Hercules emulator

Det finnes ulike typer stormaskin emulatorer Brukes til Windows. Du kan bruke dem til å skrive og gjøre de enkle COBOL-programmene.

Hercules er en av de populære COBOL-emulatorene som enkelt kan installeres på Windows. Hercules er et åpen kildekodeverktøy. Det fungerer på den nyeste 64-bit z/Architecture.

Trinn 1) Installer Hercules
Besøk www.hercules-390.eu nettsted. Du vil se følgende lenke.

Trinn 2) Klikk på Kjør-knappen
Klikk på Kjør-knappen i dialogboksen

Trinn 3) Klikk på Neste
I neste skjermbilde klikker du på Neste-knappen.

Trinn 4) Godta lisensavtalen
På skjermen for offentlig lisensavtale,

Velg alternativknappen godta vilkåret i lisensavtalen
Klikk på Neste-knappen

Trinn 5) Klikk på Installer
I neste skjermbilde klikker du på Installer-knappen.

Trinn 6) Klikk på Installer-knappen
Klikk Installer for å starte installasjonen

Trinn 7) Klikk på fullfør-knappen
Klikk på fullfør-knappen for å avslutte installasjonsveiviseren.

Trinn 8) Klikk på Hercules CMD-ledeteksten
I startmenyen klikker du på Hercules CMD-ledeteksten.

Trinn 9) Skriv 'hercules' for å starte emulatoren
Du kan se ledeteksten.

COBOL-programstruktur

Organiseringen av et COBOL-program er hierarkisk. Det er ikke nødvendigvis nødvendig at alle komponentene er tilstede for at det hierarkiske forholdet skal eksistere.

Her er ulike komponenter i COBOL-programmet:

Divisjoner

En divisjon er en kodeblokk, som vanligvis inneholder en eller flere seksjoner. Den starter der divisjonsnavnet påtreffes. Det ender med begynnelsen av neste divisjon.

Seksjoner

Seksjoner er den logiske underinndelingen av programlogikken. Det er samlingen av avsnitt.

avsnitt

Avsnitt er delen av et utvalg som er et brukerdefinert eller forhåndsdefinert navn som skal etterfølges av et punktum. Denne delen inneholder null eller flere setninger.

setninger

Setninger er en kombinasjon av enkelt eller flere utsagn. De bør bare forekomme i prosedyredivisjonen. En setning på COBOL-språk må avsluttes med punktum(.).

Uttalelser

Dette er de meningsfulle COBOL-utsagnene som utfører en del behandling.

Tegn

Disse er de laveste i hierarkiet som ikke kan deles.

Typer divisjoner

Ulike divisjoner i COBOL-programstrukturen er som følger:

Identifikasjonsavdeling
Miljøavdelingen
Datadivisjon
Prosedyreavdeling

Identifikasjonsavdeling

Programmereren og kompilatoren kan bruke denne divisjonen til å gjenkjenne programmet.
Den eneste obligatoriske inndelingen er Program ID.
Den identifiserer navnet på programmet som inneholder tegn.

Miljøavdelingen

Det hjelper deg å identifisere inn- og utdatafiler til programmet.

Konfigurasjonsdel:

Denne delen gir informasjon om systemet som programmet er skrevet og kjørt på.

Denne delen har to avsnitt:

Kildedatamaskin – Komplett program

Objektdatamaskin – Kjør programmet.

Input-output seksjoner:

Denne delen gir detaljer relatert til filer som brukes i programmet.

Den har fire seksjoner:

Filseksjon – Lar deg definere poststrukturen til filen.
Fungerende lagringsseksjon: Denne delen hjelper deg med å deklarere tempvariablene og filstrukturene.
Seksjon for lokal lagring: Denne delen er den samme som den lokale arbeidslagringsdelen. Hovedforskjellen mellom de to er at variabler må initialiseres hver gang programmet starter kjøringen.
Koblingsseksjon: Denne delen beskriver datanavnene mottatt fra den eksterne lagringen.

Prosedyreavdeling:

Denne divisjonen brukes for å inkludere logikken til programmet.
Prosedyredivisjon inkluderer også kjørbare setninger som er definert i datadivisjonen.

COBOL-kodingsregler

Her er noen av de viktigste kodingsregler mens du arbeider med COBOL:

De første seks tegnposisjonene er tildelt for sekvensnumre.
Posisjonen for det syvende tegn er reservert for fortsettelsestegnet, eller for en stjerne som angir en kommentarlinje.
Den faktiske virkelige programteksten starter med kolonne 8.
De fjerde posisjonene fra 8 til 11 er kjent som område A, og posisjoner fra 12 til 72 kalles område B.

Standardformen for Cobol-programmet

Det er 80 tegn på hver linje.
Kolonner(l-6): Det indikerer rekkefølgen
Kolonne 7: Denne posisjonen inneholder indikatoren^,/,-)
Kolonner(8-ll): Det angir området A.
Kolonner (12-72): Det angir området B.
Kolonner(72-80): Bruk for identifikasjon.

Programsyntaksregler for COBOL

Her er noen viktige syntaksregler for COBOL:

COBOL har syntaks, som er veldig lik det engelske språket, som ble designet for å være selvdokumenterende og veldig lesbar.
Eksempel: y = x; er representert med: FLYTT x TIL y
Det er ikke et versalsensitivt språk.
Den har mer enn 300 reserverte ord
Komplekse forhold kan "forkortes" ved å fjerne gjentatte variabler og forhold. For eksempel:
ER STØRRE ENN x OG y STØRRE ENN ELLER ER LIK
Det mangler standardbibliotek i stor størrelse, siden det bare har 43 setninger, 87 funksjoner og bare én klasse.

Variabler i COBOL

I COBOL er variabel en navngitt plassering i minnet som et program kan legge data inn i og hvorfra det kan hente data. Et datanavn eller identitet. Det er navnet som brukes til å identifisere minneområdet som er reservert for variabelen.

Variabler må beskrives med tanke på størrelse og type. Hver variabel som brukes i et COBOL-program bør ha kryptering i DATA DIVISION.

Regler for å deklarere variabler i COBOL:

Variabler bør deklareres i arbeidslagringsseksjonen Variabler kan være matriser, poster, filbeskrivelsesposter, etc.
Navnet på en variabel kan ha alfanumerisk, med dets første tegn som et alfabet.
Kun tillatt spesialtegn brukt og kan ha den eneste bindestreken i seg som må bygges inn
9 representerer kun ettsifret tall.

Hvis annet uttalelser

I COBOL brukes If else-setningen for betinget forgrening

Relasjonsoperatorene og noen utskrevne setninger kan brukes

Hvis x < y – kan dette skrives som om x er mindre enn y

<, >, =,>=,<= er de tilgjengelige relasjonsoperatorene

NOT, AND, OR er logiske operatorer som brukes i COBOL

Større enn, mindre enn, lik er de utskrevne setningene

If x is less than y then 
Do the first action 
Else
Do the second action 
End-if.

For å sjekke en alfatallvariabel for hvilken type data den inneholder, kan vi bruke betingelser hvis x er tall, hvis x er alfabetisk. Den er basert på T- eller F-verdi.

Du kan bruke if-then-else hvis for forhold på flere nivåer

Evaluate X
When 1 perform action1
When 2 perform action2
When 3 perform action3
When others perform action4
End-evaluate

Hvis ingen betingelse samsvarer, blir den andre klausulen utført. Dette er ganske likt switch-setningene på andre språk.

Eksempel på COBOL-program

Eksempel 1 – Hei verden!

IDENTIFICATION DIVISION.
PROGRAM-ID. HELLO-WORLD.
PROCEDURE DIVISION.
DISPLAY 'Hello, world.'
STOP RUN.

Fordeler med COBOL

Her er viktige ulemper/fordeler med å bruke COBOL-språket:

Du kan bruke COBOL som et selvdokumenterende språk.
COBOL-språket kan håndtere massiv databehandling.
Det er en av de mest brukte høynivåene programmerings språk.
Fullt kompatibel med tidligere versjoner.
COBOL-språket kan håndtere massiv databehandling.
Løsning av feil er enklere siden den har et effektivt feilmeldingssystem.
COBOL er også mye brukt som et selvdokumenterende språk.
I COBOL kan alle instruksjonene kodes med enkle engelske ord.

Ulemper med COBOL

Her er noen ulemper/ulemper ved å bruke COBOL:

Den har veldig ordrik syntaks
COBOL har det mest rigide formatet
Den er ikke designet for å håndtere vitenskapelige applikasjoner
Tiden som trengs for å kompilere et COBOL-program er ganske lengre enn maskinorienterte programmeringsspråk.

Oppsummering

COBOL er et programmeringsspråk som hovedsakelig er fokusert på å løse et forretningsproblem.
COBOL står for Common Business-Oriented Language
Den lar deg håndtere en betydelig mengde data på grunn av dens avanserte filbehandlingsevne.
COBOL ble først designet i 1959 av CODASYL
Programmeringsstrukturen til COBOL består av 1) avdeling, 2) paragraf 3) seksjon 4) setninger 5) tegn
Fire typer inndeling i COBOL er 1) Identifikasjon 2) Miljø 3) Data 4) Prosedyre
I COBOL-programmet er det 80 tegn på hver linje
Syntaksen til COBOL er veldig lik det engelske språket, som ble designet for å være selvdokumenterende og veldig lesbart.
COBOL-variabel er en navngitt plassering i minnet som et program kan legge data inn i og hvorfra det kan hente data.
I COBOL brukes If else-setningen for betinget forgrening
Den største fordelen med COBOL er at du kan bruke det som et selvdokumenterende språk.
Den største ulempen med COBOL er at den har et mest rigid format

Del gjerne med vennene dine hvis du likte vårt gratis COBOL-kurs, som er designet for programvareprogrammerere som ønsker å lære COBOL-programmering fra det grunnleggende til avanserte emner.