Voksne for Barn

Voksne for Barn

Psykisk helsevern

Trygge voksne, trygge barn

Om oss

Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som jobber for livsmestring og god psykisk helse. Barn og unges evne til å sette ord på, gjenkjenne og håndtere egne og andres følelser er grunnstenen for å skape et inkluderende og trygt miljø - på skolen og i klassen, så vel som hjemme og på barnerommet. I 2024 vier vi ekstra stor oppmerksomhet til barns rett til å bli hørt, ufrivillig skolefravær og familier som opplever samlivsbrudd.

Nettsted
http://vfb.no
Bransje
Psykisk helsevern
Bedriftsstørrelse
11–50 ansatte
Hovedkontor
Oslo
Type
Ideell organisasjon
Grunnlagt
1960

Beliggenheter

Ansatte i Voksne for Barn

Oppdateringer

  • Voksne for Barn la ut dette på nytt

    Husker du historien om "Anton"? En påminnelse om hvor viktig inkludering er i skolehverdagen. Jeg er stolt av å dele at forskningsprosjektet i samarbeid med OsloMet – storbyuniversitetet nå er i gang! Takket være Jessica Schmidt og verdifulle erfaringer fra Brandbu barneskole i Gran kommune har vi nådd en fantastisk milepæl. For drøyt to uker siden avsluttet 13 intervensjonsskoler i tre kommuner, opplæringen ledet av Voksne for Barn. På disse ukene har det allerede blitt etablert hele fem Supportgrupper! Jeg ser virkelig frem til både prosess- og effektevalueringen av denne løsningsfokuserte tilnærmingen til inkludering og forebygging av mobbing. Dette arbeidet kan gjøre en forskjell for mange barn. En stor takk til Sparebankstiftelsen DNB for støtten som gjør dette mulig!

    «Anton» opplevde mobbing og utenforskap over flere år. Han fikk mange stygge kommentarer. Han hadde gitt opp å få hjelp. Mor tok kontakt etter å ha fått informasjon om Supportgrupper. «Anton» var motivert, men skeptisk til om det ville hjelpe. Sammen ble vi enige om å ta med to av de guttene som han opplevde var driverne bak utestengingen. Disse hadde høy stjerne i klassen og slengte ofte kommentarer. I tillegg ble to gutter som han opplevde som snille og støttende, samt to jenter i klassen som han stolte på invitert. Jeg fortalte Supportgruppen kort at «Anton» ikke trivdes på skolen. Elevene forsto at han hadde det vanskelig. De viste stor vilje til å hjelpe og kom med gode forslag til hva som kunne hjelpe. Dette fikk de ros for. Etter en uke hadde jeg en ny samtale med «Anton». Han kunne fortelle at han hadde det mye bedre på skolen. Det var slutt på kommentarer. I tillegg opplevde han å bli inkludert i situasjoner som han tidligere var blitt ekskludert fra. Jeg hadde et nytt møte med Supportgruppen. De var stolte av resultatet og kom med flere forslag. På det tredje møtet med gruppen lurte de to guttene som hadde utestengt eleven på, om det var tilfeldig at det var de som var plukket ut? "Det var nemlig vi som var de verste", sa de. Jeg takket for ærligheten og skrøt av deres evne til å snu situasjonen. Dette er en historie fra en helsesykepleier. Vi vet for lite om systemisk arbeid rettet mot å forbedre klasse- og skolemiljøet. Vi er derfor svært takknemlig for at Sparebankstiftelsen DNB gir Voksne for Barn 2,45 milloner kroner! Dette gir oss mulighet til å både bidra i OsloMet – storbyuniversitetet sitt effektforskningsprosjekt på Supportgrupper i skolen, og tilby opplæring til flere kommuner og skoler som ønsker å jobbe systemisk med å stanse og forebygge mobbing og fremme inkludering. Jeg er stolt av å være på laget til Lisbeth Valla, Therese Haugerud Bjerketveit og @Nina Grindheim. https://lnkd.in/dVh9q8gS

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Vis organisasjonssiden til Voksne for Barn, grafisk

    556 følgere

    Hadde vi godtatt at en som trengte krykker kun fikk lov til å bruke krykkene på skolen, men plutselig måtte klare seg uten på SFO? Selvsagt ikke. Likevel ser vi i dag at barn i sårbare situasjoner ikke har de samme rettighetene på SFO som de har på skolen. Det er som om de, fra det ene minuttet til det andre, nærmest forventes å være helt andre barn. Barna våre tilbringer mesteparten av hverdagen sin på skole og SFO, og de aller fleste trives godt! Andre opplever utfordringer med å finne sin tilhørighet i fellesskapet. Både skole og SFO får i dag et økende antall barn med ulike utfordringer, alt fra generelle lærevansker og ADHD, til barn med autisme og manglende talespråk, og med fysiske begrensninger som krever stell. 🧑🏼🏫Skolen samarbeider med PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), slik at de ansatte får nødvendig kompetanse og veiledning til å følge opp barn med spesielle behov. Dette skaper trygghet for eleven, i tillegg til at det gagner lærer og medelever, og er viktig for et godt klassemiljø. 🚸Men tryggheten står på spill når skoledagen slutter, og barna skal over på SFO. Dette er en bekymring som deles av SFO-ledere vi har snakket med: – Det er ikke uvanlig at spesialpedagogiske ressurser blir igjen på skolen, mens barnet og behovene forflytter seg til SFO. Dette skaper andre utfordringer for både barnet og de ansatte på SFO. Noen vil argumentere med at SFO er et frivillig tilbud, og at dette forsvarer hvorfor det settes inn mindre ressurser der. Men nettopp dette frivillige tilbudet kan være særlig viktig for barn i sårbare situasjoner og deres familier! SFO bidrar til: 🤝å utjevne sosiale forskjeller 🤝inkludering av minoritetsspråklige barn 🤝tilhørighet gjennom samtaler, aktiviteter og lek med andre barn 🤝bedre sosiale ferdigheter 🤝avlastning for familiene Vi mener derfor at myndighetene må på banen og sikre barn like rettigheter ❣️HELE❣️ skoledagen – også i SFO! ✍🏼De skriver det selv: «SFO er viktig for alle barn, og kan være særlig viktig for sårbare barn. (...) Et godt samarbeid med SFO og andre offentlige tjenester er avgjørende for at alle barn skal bli sett og få den hjelpen de trenger raskt, og for å forebygge utfordringer» (fra Stortingsmelding 6). Alle barn har rett til å ha det godt og trygt på skolen. Den rettigheten må gjelde likt for hele skoledagen! 👏🏼om du er enig!

  • Vis organisasjonssiden til Voksne for Barn, grafisk

    556 følgere

    I dag leser vi at alvorlige lovbrudd begått av ungdom øker over hele landet. Og mens volden blir grovere, blir ungdommen yngre. Det er en trist og dyster utvikling, men samtidig ikke uventet. Norsk rikskringkasting (NRK) skriver at selv om andelen ungdomskriminalitet har vært lavere fra januar til august i 2024 sammenlignet med samme periode i fjor, så viser de samtidig en stor økning for de mer alvorlige lovbruddene i aldersgruppen 10–17 år. I Oslo beskrives situasjonen som kaotisk. – De blir yngre og yngre. Og det er veldig mye psykisk uhelse blant en del av ungdommen, sier Nahom Haile Jonas til NRK. Han er Salto-koordinator i bydel Alna. Den psykiske helsa blir ikke bedre av å senke den kriminelle lavalderen. Den blir heller ikke bedre av å bli stemplet som kriminell i ung alder. Tvert i mot! Det er tydelig at dette er utfordringer som tas på alvor i politikken. Men vi savner fremdeles løsninger som ser verdien av forebygging! 💬💭Diskusjonen om løsninger tar vi sammen med blant andre barneombud Mina Gerhardsen, Mari Holm Lønseth (H) og Ragnhild Male Hartviksen (Ap) i Stortingets justiskomité på Legenes Hus i Oslo 19.11.24. 🇩🇰Vi får også spennende besøk fra København, og fra Fengselpsykiatrisk poliklinikk i Oslo. ☕️Arrangementet er gratis, og det blir servert frokost. 👋🏼Ses vi?

  • Voksne for Barn la ut dette på nytt

    Vis profilen til Signe Horn, grafisk

    Generalsekretær i Voksne for Barn

    Løsningen når barn begynner å begå kriminalitet kan ikke være mer bruk av frihetsberøvelse og senking av den kriminelle lavalderen. Samtidig er det nettopp slike forslag til løsninger vi ser Mens gjerningspersonene blir stadig yngre, går flere av de politiske løsningene i retning av økt kriminalisering. Situasjonen er alvorlig, både på grunn av de uskyldige ofrene for lovbruddene, og fordi de unge gjerningspersonene risikerer å få livet ødelagt nesten før det har kommet i gang. 👉🏼Hvordan kan samfunnet lykkes bedre med å hjelpe barn og unge i risikosonen før det går galt? 👉🏼Hvordan balanserer vi hensynet til å beskytte samfunnet med hensynet til å ivareta barna? 👉🏼Hva er gode tiltak, og hvilke tiltak bør vi styre unna? Disse spørsmålene skal vi innom når vi forsøker å finne løsninger i møte med kriminalitet begått av barn og unge. Dette vil vi gjøre sammen med blant andre barneombud Mina Gerhardsen og psykologspesialist ved Fengselspsykiatrisk poliklinikk Ani Elise Pilavian Vik. Vi får også besøk fra København når Amalie Sainabou Jeng og Emma Katarina Andersen ved SSP-Sekretariatet (samarbeid mellom skole, sosialforvaltning og politi) kommer. Til slutt blir det en samtale mellom Hadia Tajik (Ap) og Mari Holm Lønseth (H) fra Stortingets justiskomité, fagsjef i Barneombudet, Ivar Stokkereit og vår kommunikasjonssjef i Voksne for Barn, Rune Berglund Steen. Det serveres frokost fra kl. 8. Ses vi?

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Vis organisasjonssiden til Voksne for Barn, grafisk

    556 følgere

    For mange barn er Halloween en av de morsomste dagene i året, med kostymer, godteri, venner og familie. For andre er det et levende mareritt – og ikke på grunn av alle skjelettene som henger fra taket. 💔Noen gruer seg til skolen fordi "alle" kommer til å snakke om hva de skal kle seg ut som, eller legger planer for en feiring de selv ikke er invitert til. 💔Noen gruer seg til klassekameratene ringer på på kvelden, fordi de kommer til å oppdage at foreldrene ikke har råd til verken pynt eller godteri. 💔Noen gruer seg til foreldrene får gjester på Halloweenfeiring, fordi de voksne alltid blir så fulle, og det er ekstra ekkelt når de har kledd seg ut. 💔Noen gruer seg til skolen dagen etter fordi "alle" kommer til å snakke om det morsomme som skjedde dagen før. Heldigvis er Halloween også en fantastisk mulighet til å vise inkludering i praksis. Her er noe DU kan gjøre: ❤️Snakk med barnet ditt og fortell at det ikke er alle barn som har noen å være med på Halloween. Tror hen at alle i klassen har noen å gå med? ❤️Ingen har plass til alle, men alle har plass til én! Si til andre foreldre, lærere, trenere eller andre voksenpersoner du omgås at du gjerne kan ta med et barn til om noen er alene. ❤️Om du er med å gå knask eller knep, og oppdager at en av barnas venner er hjemme uten andre barn: hør om hen vil være med videre! ❤️Halloween er gøy for voksne også, men husk at det først og fremst er en dag for barna. Vær forsiktig med alkoholinntaket, og vurdér om dette kan spares til en annen anledning. Lykke til med feiringen, og husk å være en Hallo-venn!😘👻

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Voksne for Barn la ut dette på nytt

    Vis profilen til Mina Gerhardsen, grafisk

    Barneombud

    På torsdag er det Halloween. Mange har gledet seg i ukesvis. De har planlagt kostymer med felles tema, bestemt hvilken skummel film som skal sees og snakket om hvor de skal banke på dører. Noen har gruet seg i ukesvis. De som ikke har noen å være heks eller djevel sammen med. De som ikke er invitert med på Halloween hos noen. Mens vi voksne er flinke til å passe på at alle er invitert på bursdagsselskap, er det mye lettere å glippe på Halloween, som ofte styres av ungene selv. Her trenger vi flere voksne som lener seg fram og sjekker ut at alle har noen å være sammen med denne dagen. Jeg husker en tidligere kollega som, mens tårene trillet, fortalte om sønnen som ikke var bedt noe sted, og da hun ringte moren til han som skulle ha samlingen og spurte om han kunne komme, fikk hun nei. Å skape gode fellesskap er et voksenansvar. Har du en som skal ut med kostyme og knep på torsdag, spør gjerne om hun eller han vet om noen som trenger noen å gå med. Skal det være blodsuppe og avkuttede fingre på menyen hjemme hos dere, hør om det er noen som bør inviteres med. Slik kan vi bidra til at alle kan glede seg til Halloween.

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Vis organisasjonssiden til Voksne for Barn, grafisk

    556 følgere

    Demonstrasjonene i Innlandet har engasjert et helt land. Nå er det avgjort: To skoler og fire skolesteder legges ned. Debatten har rast, og tidvis har det blitt ganske stygt. Selv om beslutningen er tatt er det ingen grunn til å tro at kampen er over, og da er det viktig at vi ikke glemmer hva dette egentlig handler om. 🧑🏼🎓Den handler om ungdommen vår. De som verken er barn eller voksne, med et sted midt i mellom, og som prøver å finne ut av hvem de er, hva de liker, hvilke grenser og verdier de har, og hvem de ønsker å være. 🫨Det handler om behovet for stabilitet og trygghet i en alder der hormoner og usikkerheter skaper kaos på innsiden. Som en av våre unge frivillige så fint sa det: – Jeg hadde gledet meg sånn til å bo for meg selv, være "min egen herre". Jeg var ikke helt forberedt på hvor stille det kan bli i et rom alene. 🤾🏼♀️🧘🏼Det handler om unge som kan miste muligheten til hvile, fritid og lek som de i følge Barnekonvensjonen skal har rett på, på grunn av lang reisevei. Vi vet hvor viktig fritidsaktiviteter kan være for barn og unges psykiske helse. Det illustreres fint i dette sitatet fra en av våre unge frivillige: – Jeg ble med i en teatergruppe, det endret livet mitt. Her møtte jeg et miljø jeg følte meg trygg i. Også traff jeg en fritidsleder som virkelig så meg. Jeg gikk fra å ikke føle meg sett, være utrygg, redd, og uten verdi, til å stå på en scene og snakke foran alle som var der. 👩👦Det handler om fortvilte foreldre som frykter at de må sende barna sine på hybel i en alder av 15 år. Det handler om et voksenansvar de var forberedt på å ha i noen år til, men som de brått må overlate til hva enn det er som møter barnet deres på hens nye hjemsted. 🕴🏼Til slutt: Vi vet at dette også handler om politikere som står i tøffe valg, og som i disse dager må tåle både hets og trusler. Men til syvende og sist så handler det om barn og unges fremtid. Selv om beslutningen i Fylkestinget er tatt, er det aldri for sent å snu◀️

  • Vis organisasjonssiden til Voksne for Barn, grafisk

    556 følgere

    Hva skal til for at unge mennesker føler seg tryggere hos psykolog? 🧑🎓👩🎓I går var vårt fantastiske Ungdomspanel på oppdrag for 60 psykologistudenter på Universitetet i Oslo (UiO) for å gi sine innspill til hvordan fremtidens psykologer kan ivareta ungdommen. Alt for mange barn og unge sliter psykisk. Her er noe av det Ungdomspanelet mener er blant de største utfordringene i møte med spesialisthelsetjenesten: 🧩Man blir ikke tatt på alvor før det har gått for langt. Man føler av og til at man må overdrive problemene sine for å få hjelp. 🧩Om man er flink til å reflektere rundt egen psykisk helse, eller om man har et godt nettverk i venner og familie, kan det oppfattes som om man ikke trenger en psykolog, og behandlingen avsluttes. 🧩Det er for mye fokus på kartlegging, og for lite fokus på faktisk behandling. Man føler seg som en brikke i et stort system. 🧩Det er for lang ventetid, og for mange avslag. 🧩Det er for få lavterskeltilbud etter videregående skole. Ungdomspanelet, her representert ved Nicholas, Robis, Patrick og Maj, består av ungdommer som ønsker å bruke sine erfaringer til å gjøre offentlige tjenester bedre. ❤️Tusen takk for at vi fikk komme, og for at vi fikk gi våre innspill til et så viktig tema! En ekstra takk til Ungdomspanelet vårt🫶

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Vis organisasjonssiden til Voksne for Barn, grafisk

    556 følgere

    I dag markeres Verdensdagen for psykisk helse for å minne oss på at vi trenger å snakke mer sammen! 🤔Hvor skal jeg finne tid til å ta disse samtalene i en allerede hektisk hverdag, spør du? ⌛Tidsklemma er ikke til å spøke med, det er det ingen som sier. Det forventes stadig mer av oss, både som foreldre, ansatte og rett og slett mennesker i den digitale verden. 💡Men! Tidstyver er heller ikke til å spøke med. Har du for eksempel sjekka skjermtiden på mobilen din? Den forteller deg nøyaktig hvor mange minutter du har brukt per app i løpet av en dag. 🕵️Kanskje det skjuler seg noen spor der som kan gi deg en pekepinn på hvor du kan finne 8 minutter til å ringe en du bryr deg om? 📚Forskningen sier nemlig at 8-10 minutter er nok til å ha en positiv virkning på den psykiske helsa vår, og motvirke depresjon, angst og ensomhet. Vi blir rett og slett gladere, tryggere og ser lysere på framtida. 🎉🫶 Ha en fin Verdensdag!

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Vis organisasjonssiden til Voksne for Barn, grafisk

    556 følgere

    Dagens generasjon med barn vokser opp i et samfunn hvor psykisk helse og livsmestring snakkes om. De vokser opp i et samfunn hvor vi vet at noen er født med en høyere risiko for å komme skeivt ut i livet. I dag vet vi for eksempel at en betydelig andel rusmisbrukere og innsatte i norske fengsler har ADHD, selv om mange av dem ikke er diagnostisert. Det illustrerer tydelig at noen utfordringer i samfunnet har andre svar enn vi har tenkt. Når vi nå vet mer og mer om disse svarene er det også viktig at vi faktisk gjør noe med det. Vi kan ikke beskytte barn mot alle utfordringer i livet, men vi kan sette dem i bedre stand til å mestre dem. Noe av det siste Inga Bejer Engh sa som barneombud var at vi paradoksalt nok ikke bruker kunnskapen vår godt nok til å hjelpe barn og unge som sliter. "Vi vet hva som virker, men vi gjør det ikke", sa hun. En god start ville være at politikerne lagde seg en liste over de største manglene i samfunnets omsorg for barn og unge. Den listen må ta for seg alt fra den kunnskapen vi ikke gir dem, til den hjelpen de ikke får. Dette mangler dessverre i regjeringens perspektivmelding. Som tidligere kommunepolitiker vet jeg hvor vanskelig det er å prioritere mellom gode formål. Men når vi ikke klarer å få til dette bedre er det nettopp det det handler om – at det ikke prioriteres. Hvis neste generasjon er vår viktigste ressurs, burde regjeringen ha adressert grunnvilkårene for barn og unges oppvekst i meldingen. Det gjør den ikke. Når vi snakker om hvor mye røffere barn og unges oppvekst var i gamle dager, sier vi gjerne: "Det blei folk av oss også". Nei, det ble det slettes ikke alltid. De som sier det, er gjerne dem det ble "folk" av, ikke dem som har fortsatt å slite hele livet. Et år før stortingsvalget er det viktigste spørsmålet politikere kan stille seg: Hva kan vi gjøre for at flest mulig barn skal ha det best mulig? Så enkelt, så vanskelig, og så viktig.

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet

Tilsvarende sider